Om å ha noe dritt på hjertet.

I går skrev jeg om kulden, og hva den kan medføre av utfordringer om du har dårlige lunger. For slik er det, at alt har sin pris her i livet, for noen. Til og med litt kulde. Og spesielt om kulden kombineres med dårlig luft. I dag er det heldigvis mildere her jeg bor, og litt vind hjelper på luften. 

I dag kan en også lese en artikkel hvor de kobler luftforuresning til demens. Heldigvis bor jeg ikke ved en sterkt trafikkert vei, men i utkanten, hvor luften er litt bedre enn i sentrum av byer eller ved motorveien. Så demensen håper jeg lar vente litt på seg.

Det er mye en kan få av utfordringer. For noen dager siden ble kjæresten min lagt inn på sykehus med smerter i brystet. Hun lider etter all sannsynlighet av noe som kalles Perikarditt. På norsk; Betennelse i hjerteposen. Det er andre gang hun legges inn for dette. Forrige gang var i sommer. Og det er noe dritt.

Å bli syk er aldri velkomment. Når det gjelder perikaditten, medfører det blant annet smerter, medisinering og at hun må ta ting rolig i opptil seks måneder. Og rolig er ikke det hun ønsker seg nå. Beate har mange jern i ilden for tiden. Ikke minst har hun nettopp begynt på trimstudio, pluss at hun har begynt å studere igjen i voksen alder. Uten at jeg skal påstå noe skråsikkert, kan det kanskje finnes en kobling mellom litt for mye vilje tilstede under en spinningtime, og oppblomstringen av perikaditten. I hvert fall ble hun lagt inn dagen etterpå.

Jeg skal ikke skrive så mye mer om dette. Det jeg til nå har skrevet, har jeg fått tillatelse til å nevne. Vanligvis skriver jeg minst mulig om familiemedlemmer her på Vannlandet, selv om mine kjære selvfølgelig blir nevnt når jeg snakker om positive opplevelser i livet mitt.

I helgen er Beate hjemme på perm, men skal tilbake på sykehuset mandag morgen. Så i kveld får jeg lage noe god mat til oss. Vi er ungefrie i helgen, så da kan jeg satse på litt voksengodt, i stedet for ting som taco. God mat er sjelden feil. De som har en opplevelse av noe utfordrende når det kommer til god mat, forholder seg vel heller om ting som handler om mengder. Om de da ikke har en eller annen negativ kobling til mat i utgangspunktet. Det har ikke jeg så mye av. Jeg elsker stort sett god mat.

Mandag morgen kjører jeg Beate tilbake til sykehuset. Selv skal jeg til legen på onsdag, uten at det er noe krise på gang. Likevel, lungene krangler og stemningsleiet er på nedadgående, så en liten prat er vel ikke det dummeste akkurat nå. Pluss at det skal tas noen tester på noe greier.

Å gå til legen medfører sjelden de verste skrupler for undertegnede. Leger har vært en del av tilværelsen min siden jeg fikk mitt første astmaanfall som attenåring. Omtrent samtidig kom mitt første panikkangstanfall. Og så gikk det slag i slag. Men akkurat nå kjenner jeg at en legetime ikke er det jeg ønsker meg mest. For jeg må jo innom venterommet først, og der sitter det etter all sannsynlighet en del sjeler med influensa på denne tiden av året, og sprer sitt virus så godt de kan. Influensa er ikke noe mine lunger ville kost seg med.  I år fikk jeg ikke ut finger’n og fikk satt en vaksine, og nå er det vel litt sent. Min idioti, I know. Men sånn er det i blant. En får ikke alltid tatt tak i det en bør.

Jeg nevnte god mat. God mat behøver ikke alltid å være så dyrt. Men enkelte drar kanskje sparekniven for mye. Dagens bilder viser litt av det Beate blir servert på sykehuset. Noe av det ser ganske godt ut, men ikke alt framstår som like vellykket, spør du meg. Frukt, for eksempel, er godt, og regnes som sunt. Men når sparekniven kutter en tallerken i to, begynner det å grense til det latterlige. Eller kanskje mer i retning det tragikomiske. For stort mer mangel på estetikk skal en vel lete lenge etter. Og estetikk er også en del av livene våre. Eller bør få være det. Til og med på et sykehus. Eller et gamlehjem. Eller andre steder hvor folk sliter litt. Estetikk er med på å skape trivsel og menneskeverd.

Noe mer enn dette hadde jeg ikke på hjertet i dag. En kan jo ikke ha alt på hjertet. Det ble litt om sykdom, litt om mat og litt om estetikk. Men mindre om følelser. En trenger jo ikke å putte alt en tenker og føler inn i en blogg heller. I hvert fall ikke i klartekst. Noen ganger er det jo nok av plass å ta av mellom linjene.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: