Alltid er det noe som går an.

Det er vått ute. Og grått. Det er ikke så lyst inne i meg heller, men det regner da i hvert fall ikke. Og noen solglimt presser seg faktisk fram fra tid til annen. Det var for eksempel greit å stå opp i dag. Og det skal en ikke kimse av. Her jeg sitter og hakker på tastaturet akkurat nå, er det heller ikke så ille, kjenner jeg. Nesten litt greit, egentlig. Hvordan det blir utover dagen vet jeg ikke, men det vet jo ikke du om din dag heller, så akkurat den usikkerheten kom vel ikke som ei bombe.

Selv om det ikke regner inne her jeg sitter, har jeg en del vann rundt meg. Noen hundre liter. Og i det vannet svømmer akvariefiskene mine. Kanskje jeg skulle friske opp baljene deres litt i dag. Rent vann er bedre enn møkkete vann. Dagens bilde viser et maleri av et par av leieboerne mine. De kalles Krobia sp. Xingu Red cheek, og kommer opprinnelig fra elven Xingu i Amasonas. En elv som visstnok skal bli eller har blitt demmet opp, med de konsekvensene det får for urbefolkningen og dyreliv. 

Amasonas er langt borte. Her i Bergen handler det mer om bompenger og bybane enn rasering av leveområder for en urbefolkning. Vi nøyer oss med å skyte litt ulv. Og ei gaupe kanskje. Men snart er det helg. Og alt har sin tid og sitt fokus. For meg betyr helg verken bybane eller ulv, det betyr tacofredag. Om jeg ikke finner på noe annet jeg kan lage. Lasagne, for eksempel, er jo gjerne populært blant både store og små. Selv ville jeg valgt noe med litt mer sting, men ikke alle er enige i det. I hvert fall ikke den yngre garde. Så vi får nå se. Noe blir det gjerne uansett. Til fredagsløypa.

Jeg liker Fredagsløypa. Selv om jeg synes dommerne tok litt av, forrige fredag under årets første episode med Norske talenter. Noen ganger blir det litt vel mye selvprofilering. Og når det blir for mye tøys og tull så preger det hele programmet, og de som opptrer blir slik jeg ser det ikke alltid helt tatt på alvor. På den annen side så er Norske talenter litt mer folkelig enn for eksempel Idol eller X faktor. Og folk er vi alle, mer eller mindre, så hvorfor ikke.

Forrige helg ble det ny programleder i Nytt på nytt også. Og det funket egentlig bra, selv om åpningen kanskje var preget av litt nerver. Nerver er jo vanlig blant folk. Til og med de som har kjendisstatus kan kjenne på dem. Og det er kanskje bra. Litt følelser hos kjendiser og politikere er ikke det verste vi kan leve med. Hva det verste er, vet jeg ikke. Men dårlig kontakt med følelser eller en total mangel på disse våre menneskelige egenskaper, lover vel ikke godt i lengden i hvert fall. Spesielt ikke om det handler om politikere. Alt bør ikke få handle om makt og penger og kynisme, selv om mye ser ut til å gjøre nettopp det.

Som jeg har nevnt i det siste, så er jeg litt depressiv om dagen. Ikke som i den der dype, kullsvarte greia, men likevel et stykke ned på skalaen. Legen min vil at jeg skal få meg ei sånn lampe som avgir dagslys, og starte dagen med en dose av det i fleisen. Så tiltak er satt i gang for å få dette på plass. Svigermor hadde en på lager. Jeg kunne jo kjøpt en ny, men bilen skal på verksted i neste uke, og da flyr tusenlappene kjapt, så ei krone spart er ikke å forakte. På denne tiden av året kommer det jo litt regninger ellers også. Tv-lisensen skal betales og vegavgiften kommer om ikke for lenge. Selv får jeg i tillegg dobbel strømregning denne gangen, fordi strømleverandøren hadde glemt å sende ut forrige regning. Døh, at det går an. Men det gjør det visst. Alltid er det noe som går an.

Nå skal jeg runde av. Det er en jobb det også, men noen må ta den. Så hvorfor ikke meg.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: