Kjeppjaget med dildo.

Jeg vet ikke om dagens overskrift helt holder hva den lover, men den henviser til denne videoen. Selv synes jeg begrepet kjeppjage blir å overdrive litt, men sånn er det jo i blant. Ting overdrives. I samme slengen kom jeg over en video som forteller hvor lang dildo kvinner ønsker seg, så har du planer om julegave til din kjære fra leketøyhylla i stedet for fra gullsmeden i år, så klikk deg innom den før du bestemmer deg for å gå for en avstøpning av John Holmes. Det er kanskje også en idé å ikke ha slike gaver under juletreet, om svigerforeldre eller gamle tante Olga er på besøk. Det som kanskje er morsomt for deg, er ikke alltid like morsomt for andre. Selv ga jeg en gang bort en liten skulptur med erigert penis som jeg hadde laget. Det ble ikke helt vellykket.

De fleste handler julegaver. Slik er det med meg også. Hvert år vurderer jeg å kutte ut hele greia, og hvert år får jeg høre at det får jeg jammen ikke lov til å gjøre. Dette har nesten blitt en tradisjon i seg selv. Så derfor blir det gaver i år også. Den som er morsomst å kjøpe til er nok barnebarnet mitt. Og det som er aller, aller mest morsomt, er å kjøpe leker. Gjerne i digre, spennende esker. De andre får ting de mer eller mindre ønsker seg, i stedet for at jeg kjøper noe som kun blir puttet i et skap og glemt når jula er over. Hvor mye jeg bruker på julegavene skal jeg ikke legge ut her, men det er innenfor hva jeg kan leve med uten å måtte sulte i noen måneder på nyåret.

Etter hva en kan lese i en artikkel i avisen, er det andre som ikke helt klarer å få til dette med å sette tæring etter næring nå i julestria. Fem hundre tusen frykter julebaksmell, påstås det. Selv tror jeg det går relativt greit på min kant, selv om utgangspunktet ikke er all verden, gitt at jeg lever på trygd, noe som gir sine naturlige begrensninger. Så selvfølgelig suger det litt med regninger på nyåret for meg også. Forsikringer, boutgifter, bilutgifter, NRK-lisens, internett, telefon, kabel-tv og etter hvert veiavgiften, pluss at helsefrikortet må fylles opp igjen, skreller kontoen ned mot et bunnivå på denne tiden av året. Alt dette og gjerne mer, krever derfor at jeg ikke tar helt av når julegavene skal handles inn. Likevel, ingen skal føle seg lite verdsatt, og det skal ikke spares på skillingen på matfronten, i hvert fall. Så jeg gjør så godt jeg kan, uten å begynne å dra kredittkortet for å være best i en eller annen julegavekonkurranse. Kredittkort er djevelens verk, i blant, for noen. Bare se på Luksusfellen på tv. Selv er jeg heldigvis ikke der. Ikke kjøper jeg ting på avbetaling heller. Utenom bilen, da. Men det får nå stå sin prøve.

Det heter seg at jula er barnas høytid. Jeg er ikke så sikker på om det helt er tilfelle bestandig. Det er i hvert fall vi voksne som tar avgjørelsene og legger lista, og derfor også bærer ansvaret for livet både før, under og etter høytiden. Så kanskje litt moderasjon kunne være på sin plass i blant, uten at en går helt på sparebluss om en ikke må. Har en først lagt ei list, blir det vanskelig å legge den lenger ned neste gang. Kravene eller lysten til å være gavmild skrur seg nok i blant oppover og oppover fra år til år. I blant for å møte barns forventninger, men også for å kunne sole oss selv litt i vår gavmildhet, tror jeg. Å gi er den største gleden, påstås det jo. Og det er vel kanskje også sånn i blant, at gleden øker i takt med prislappen.

For min del kunne jeg klart meg uten å få julegaver. I det hele tatt synes jeg gaver er vanskelig hele året igjennom. Det skyldes at jeg som barn ofte fikk kjeft, fordi det ble påstått at jeg ikke viste nok glede over det jeg fikk. Noe som kunne få min far til å helle sin vrede over meg, og etter hvert ruinere en julaften som allerede i utgangspunktet lå og vippet på kanten av et stup. Etter hvert ble dette med å vise glede derfor et slags prestasjonskrav, og det henger i meg fremdeles. I mange år åpnet jeg ikke gavene mine før dagen etterpå. Når jeg var alene. Nå for tiden går det greiere.

Sånn, da ble det litt blogg i dag også. Neste uke skal siste rest av julemat og den slags handles inn, så skal vi ha en julelunsj på atelieret, og så er det ferie. Jeg satser på at juledagene blir gode, selv om juledepresjonen pirker meg litt i nakken for tiden og sier tittei, her er jeg. Heldigvis er det ikke hver jul den rævkjører meg fullstendig, men nøyer seg med å holde seg der oppe i nakken og kanskje litt i magen. Så jeg får satse på at slik blir det i år også. For dem som sliter mer enn meg, får trøsten være at jula ikke varer lenger enn til påske. Og etter det blir det jo sommer og sol…yeiii!

Det øverste bildet ble tatt av yngste datteren min, da vi var på vei til Østlandet på juleferie for noen år siden. Vi måtte kjøre i kolonne over fjellet. Det nederste er det også yngste datteren min som har tatt, og viser grillhuset på verandaen i huset hvor vi bodde tidligere. Ja, det var en rimelig diger veranda, I know. Bilde i midten viser årets gave til barnebarnet. Ikke fullt så stor som verandaen, men langt mer speeennende.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: