Et år er over, et nytt begynner.

I dag er det siste dagen i 2016, i morgen er det et nytt år. Hva det året vil bringe, vet ingen alt om, selv om mange kanskje vet noe. Hva året som gikk inneholdt, vet vi derimot mye om alle sammen. Litt avhengig av hukommelse. Har du begynt å bli senil, husker du mindre en majoriteten av oss gjør, kanskje, men på den annen side er det ikke sikkert at alt er verdt å huske, samtidig som at vi alle har mer eller mindre selektiv hukommelse. I blant husker vi det vi vil huske, på et vis som vi føler oss tjent med. Det vil si at vi til tider driver litt med historieforfalskning. Kanskje spesielt på felt som omhandler skyld eller ansvar eller ting vi skammer oss over. Nå er det uansett for sent å skape minner rundt 2016, i hvert fall er det det ved midnatt. Noen minner rundt dagen og kvelden denne 31.12.2016 vil vel kanskje feste seg for senere bruk, litt avhengig av alkoholinntak. Noen kommer for eksempel til å huske denne dagen som dagen hvor de mistet synet på et øye.

Selv satser jeg på å beholde synet. Og oddsen er heldigvis på min side her. For ikke kjøper jeg raketter, og ikke går jeg ut og ser på dem som andre sender opp. Kruttrøyken er ikke spesielt god for lungene mine. Om den er god for lunger sånn generelt, er vel heller ikke så sikkert, men sånn er det jo med mye vi puster inn av skit. Nyttårsaften er vel ikke det verste. For her snakker vi om en halvtime en gang i året. Verre er det med vedfyring og veistøv og tobakk dag, etter dag, etter dag, etter dag. Og i hvert fall det siste faller nok inn under nyttårsforsettene til mange. Det vil si at de planlegger å slutte, stumpe røyken for godt. Folk har det jo med å lage seg nyttårsforsetter. Det eneste forsettet jeg har i år, er å komme meg i bevegelse igjen. Etter en lungebetennelse for en tid tilbake stoppet det helt opp, så nå har jeg lagt på meg fire kilo dødvekt, som jeg gjerne vil bli kvitt igjen.

Nå det gjelder 2016 generelt, så har vel året ikke vært så verst. Noen bumper og fallgruver og utfordringer møter en alltid på sin vei, men jeg føler her og nå at året har vært rimelig greit. Jeg har opplevd verre år, for å si det sånn. Ikke fikk jeg noen tunge depresjoner og angstnivået har vært uten de aller største toppene. Hjertet har tikket som hjerter bør, avføringen har fungert rimelig bra, prostataen viste seg å være i orden, og jeg har laget meg diverse mat som jeg ikke hadde smakt før. På atelieret har livet også godt greit. Relasjonene til dem jeg omgås der har tilført meg mye, både kunstnerisk og følelsesmessig. En maleriutstilling fikk jeg også stablet på beina. Så jeg klager ikke. Ikke så mye i hvert fall. Selv om jeg heller ikke er taus om alt jeg måtte føle på.

Stort sett har vel året vært preget av forutsigbarhet og rutiner. Og for meg er dette positivt. Andre søker mer spenning. Og det er jo greit. Vi er alle forskjellige. Selv om noen er mer forskjellige enn andre. De som er mest forskjellige kommer hjerne fra andre land. Gjerne et med krig i. Så dem vil vi helst ikke ha her. I hvert fall vil ikke alle politikere ha dem her. Folk flest synes vel det er greit med noen, i hvert fall. Og i året som gikk ble det vel bare noen som kom hit. Noe som Listhaug påberoper seg å ha sørget for, gjennom sin retorikk og det hun kaller tydelighet.

Andre som er ganske forskjellige er tiggere fra land som Romania. Også har vi de narkomane. Men dem blir vi ikke kvitt ved hjelp av retorikk eller tvilsomme alderstester. Her i Bergen ble løsningen i stedet å jage dem ut av sentrum. Så de ikke blir så synlige. I tillegg har vi jo dem som er forskjellige på helsefronten. Der finner du meg. Helsa er ikke all verden. Att på til har jeg fått meg en trygd. Så samlet gjør det meg ganske forskjellig. Litt sånn fattigforskjellig. Noen vil kalle det snylteforskjellig. Men som sagt, vi er alle forskjellige. På godt og vondt. Også du. Og forskjellene øker.

Et år går i grava, et nytt skal få på seg bleia og lære seg til å stå på egne bein. Planene på privaten framover nå, vil for min del antagelig ikke resultere i de store krumspringene. Jeg planlegger ikke å dra på safari eller å hoppe i fallskjerm, avle noen nye barn eller tatovere meg i fjeset.  Mens planene på kunstfronten er å jobbe litt med leire. Men det avhenger litt av hvordan lungene mine oppfører seg framover. Pr. i dag er de ikke akkurat på sitt beste, så det å gå i gang med å kna hundre kilo leire som kunstverket jeg har i tankene krever, kan vel bli litt for utfordrende akkurat nå. Så kanskje jeg må begynne å male igjen litt først, etter en lang periode med tusj og kull. Jeg har noen ideer som jeg gleder meg til å teste ut.  Uansett blir det vel noe ut av det, som jeg en gang i framtiden kan se tilbake på med skam eller stolthet.

Takk for at du har fulgt meg her på Vannlandet dette året. Jeg håper at jeg vil fortsette å skrive i tiden framover, og at du vil titte inn og lese noe av det. Det er ikke alltid jeg har så mye på hjertet, men noe blir det jo gjerne ut av det, bare en kommer i gang.  Har du lyst til å se litt av det jeg ellers holder på med, så følg meg gjerne også på Facebook eller Instagram.

Dagens bilder viser noe av det jeg har lagt ut i året som har gått, mens dagens videoer også blir noen av dem som har vært gjengangere i året som gikk, fordi de fikk meg til å kjenne på noe. Jeg synes det er greit at jeg er i stand til å kjenne på noe. Og håper jeg får beholde den evnen i året som kommer også.

Ha en fint nytt år.

Bjørn

Dagens link: