There is a war between the rich and poor, war between the man and the woman...

Rundt omkring i vårt langstrakte og grisgrendte, sitter det folk på tuer og stubber og under rotvelt, og tenker tanker folk flest ikke tenker. Hva som får dem til å tenke tanker folk flest forkaster, er ikke godt å si. Men ofte ser det ut til at det er følelser involvert som et styringselement. Se bare på den gruppen som kaller seg nazister. I Kristiansand har de lagt sin elsk på de homofile. Noe må en jo ha fokus på. Så hvorfor ikke. Jødene har jo andre brukt før dem.

Når en gruppe mennesker bruker energi på å skulle utslette eller undertrykke en annen gruppe, så handler det ikke om politikk, tenker jeg. Det kan bli gjort forsøk på å forkle det som politikk, men det dreier seg om hat. Og hat er ikke politikk, hat er følelser.

Grunnen til at jeg skriver om dette i dag, er at i går så jeg en artikkel som var lagt ut på Facebook, den viste til en nazisamling/treningsleir i Telemark. Som en kommentar og innledning til artikkelen hadde en eller annen tatt ut sin frustrasjon overfor den nazistiske gruppen, og hevdet at det finnes noe alle vet. Og det vi alle vet, er visstnok at alle homofobe er skaphomser. Det ble påstått at de homofobe reagerer som de gjør, fordi de tar avstand fra en side av seg selv, som de ikke er i stand til å ta inn over seg eller våger å stå fram med. Samtidig ble det som var skrevet også et bilde på hvordan en kan møte hat med hat.

Å bygge et innlegg på at «dette er noe alle vet», får noe i meg til å steile. Jeg missliker sterkt slike forsøk på å «vie» seg med meg. For det skapes jo et vi, når en sier at alle vet noe, alle har kjent på, alle elsker, alle frykter, slik som for eksempel når våre folkevalgte slenger ut av seg påstander som at alle vil vinne på, til alles beste, og gulper opp henvisninger til solidaritet eller måtehold i samme slengen, når det er snakk om å kutte i trygder og heve avgifter, mens de samtidig gir skattelette til de som har i overflod. Hvem som helst kan jo vie seg til alle, og bruke et slikt lettvint triks til å grunnfeste et premiss, som da blir utgangspunktet for videre resonering. Uten at premisset nødvendigvis er riktig eller viktig. Et falskt premiss er og blir et falskt premiss, og er ofte lagt bevisst på bordet kun for å flytte fokus over på noe annet enn sakens egentlige kjerne. JEG tjener jo ikke noe på at biler til over en million blir billigere. JEG tjener ikke noe på at det blir kuttet i trygder og pensjoner eller sykepenger. JEG tjener jo ikke noe på at parkeringsplasser legges ned og veier stenges, med begrunnelse i at det stopper forurensning, når utviklingen samtidig går mot hydrogen eller elektriske biler og nullutslipp. Likevel er alle disse "alle vet/alle må/alle vil tjene på" premisser for en enetale eller en diskusjon, som skal lede til en slutning. I stedet for at det det kanskje handler mest om, blir lagt på bordet og diskutert - hvem som skal ha mest i form av midler og tilgang til goder, og hvem som skal ha minst. 

Om premisset er feil, må nødvendigvis slutningen også bli feil.

Det er mye ræl folk hevder med bravur. Som at nazistene in spe hevder at det finnes en «homolobby». Eller når nazihaterne hevder alle homofobe er homofile. Selv er jeg ikke spesielt homofob – lenger. Men jeg var det da jeg var ungdom. Noe som nok hadde sitt utspring i adopterte holdninger og adoptert frykt. Jeg trodde alle homofile ville stikke tissen sin i baken min, bare de fikk anledning. I dag bruker jeg heller energien på å snakke om individets rett til egenverdi. Enten det gjelder homofile, transpersoner, barn, kvinner, innvandrere, folk med sykdommer eller andre grupper som blir stigmatisert og forsøkt minimert. At jeg har denne holdningen i dag, gjør meg verken til homse, kjerring, transe, et barn, muslim, eller påfører meg nye sykdommer. Det ville det være tåpelig å tro. Like tåpelig er det å tro at homofobe automatisk har en homofil legning, at muslimhatere er skapmuslimer, eller at de som hengir seg til Miljøpartiet De grønne, MDG, forsøker å rømme fra en autofil legning ved å fjerne veiene våre. Du er ikke nødvendigvis det du står opp for.  Du er heller ikke nødvendigvis det du hater. Selv hater jeg både det ene og det andre, jeg hater folk som ikke bruker blinklyset og jeg hater lever til middag, men det gjør meg ikke til en skaplever med en drøm om en blinkende Rudolfnese.

Når det gjelder fokuset på hat som sørger for at grupper som nynazister får spalteplass, så er det å skape et fiendebilde ikke noe nytt når en vil ha oppmerksomhet eller makt. Det har alltid vært grupper som bruker hatet til å binde noen til seg, i et forsøk på å oppnå noe. Enten det er et hat mot muslimer og flyktninger som i dag, homofile, tiggere og romani, jøder, kvinner, trygdede eller mennesker som på et eller annet vis utfordrer det bestående, økonomisk, intellektuelt eller følelsesmessig. Spesielt når disse gruppenes setter krav til rettigheter og likeverd på agendaen, kravler det fram fra under mørke rotvelt, diverse enkeltindivider som finner noe å samle seg rundt. For vi snakker nok tross alt enkeltindivider som kravler, ikke horder som myldrer.

Og da har jeg vel fått kastet av meg litt irritasjon, og kan gå dagen en smule lettere i møte. Så nå runder jeg av og finner på noe annet. Det er alltid noe en kan finne på. En kan bake en kake, tagge et tog, spise lever eller banke opp en homofil, alternativt en smånazist. Selv har jeg ikke planer om noen av delene denne mandagen i september, i det herrens år 2016. Så der har du meg. Hvor vi har deg, vet antagelig du best.

Dagens bilder er fra min siste utstilling, og fikk titlene "Stigmata", "Verdig" og "Djevelens verk"

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link (er), War