En ny dag har fått gnidd søvnen ut av øynene. Denne gangen
lørdag. Og avtaleboka for denne laugardagen minner kanskje om grisgrendte strøk
utafor. Det vil si at jeg har ikke så mange planer notert ned. Jeg skal vaske
legemet. Ete litt. Og om noen timer skal jeg kjøre min søster og sønnene hennes
til flyplassen. Etterpå skal jeg vel bort en tur til kjæresten, men så blir det
nok litt alenetid og slappeav som står på tapetet. Noe som kjennes ganske greit
ut. Og noe som betyr at de siste dagene med full rulle, utstillingsåpning,
middager og sosialisering er over for denne gangen. Nå er tid for å gå tilbake
til vante rutiner. Og det er jo ikke noe å sutre over, selv om det nok blir
litt stille. Hadde jeg ikke hatt sosial angst, så hadde jeg nok hatt mer omgang
med folk. For det er jo ganske trivelig. I blant.
I avisen i dag står det at vi nå vil få et par dager med
sol. Søndag og mandag. Og det høres bra ut. Kanskje jeg fremdeles kan få brunet
forfallsprosjektet og samlet litt D-vitaminer i det, sånn på tampen av
sommeren. D-vitaminer må en jo ha, og det gir mer glede å ta dem inn via
solsenga enn tranflaska, tross alt. Såpass må en kunne innrømme. Så får en
heller leve med at andre vitaminer nødvendigvis må inntas oralt, eller via ei
sprøyte. Selv foretrekker jeg oralt. Kjøttkaker i sprøyteform blir for sært,
spør du meg, og ekstra B12 er heller ikke et påtagelig behov. Jeg vil helst ha
næringsstoffene lekkert dandert på en tallerken først. Øyet skal jo også ha
sitt, og mat som ser god og fargerik ut framstår gjerne som langt mer fristende
enn grå vassgraut eller ei nål i skinka. Det betyr at hva vi gjør med ting betyr noe - det vi omgir
oss med og lever med til daglig. Selv foretrekker jeg å omgi meg med en smule
orden. Men også litt nips og bilder som bærer i seg minner liker jeg å ha rundt
meg. I leiligheten. Ikke i bilen.
I det hele tatt er det mye jeg liker, og mye jeg misliker. I
blant tar det jeg misliker størst plass. Og det misliker jeg intenst. Gjerne spontant og inderlig.
Neste uke vet jeg ikke helt hva jeg skal finne på. En
gryende tanke om ei uke fri ligger og eser et sted i lillehjernen, eller hvor
nå slike tanker oppholder seg. Noen dager for å samle tråder og gjøre seg klar
for nye kunstprosjekt framstår som relativt fristende. Faren er likevel at jeg
vil kjede meg. Men det å kjede seg er ikke det verste en kan gjøre. Jeg kan på
stående fot komme på dynger av saker som er langt verre her jeg sitter.
Liten liste over ting som er verre enn å kjede seg:
1. Miste en ambolt på tåa.
2. Våkne opp en morgen og bare måtte se i øynene at en har
klonet seg selv i løpet av natten.
3. Samme scenario som under punkt to, men med et tillegg der
en eier kun én kaffekopp.
4. Spontant opphør av tyngdekraft.
5. Når kvisa du hadde i panna begynner å ta form av en
frosk, som etter hvert begynner å snakke med myk stemme, og du skjønner at den
faktisk forsøker å forføre deg.
6. Lese tåpelige lister.
Nå skal jeg runde av. Jeg er god til å runde av. I blant kan
det framstå som vanskelig, men det er det ikke. Nå er det slutt, kan en si.
Enkelt og greit. Finito. The End. Enfin. 最后. Over til neste kapittel. Eller noe sånt. En trenger
ikke å legge så mye i det, dra det ut i det uendelige, der ordene bare
fortsetter og fortsetter å komme som en foss av oppspart diaré, via tastaturet
og over på skjermen, eller hva en nå holder på med å avslutte. Det kan jo være
så mangt. Ikke bare en blogg. Jeg kan komme på flere enn én ting nesten uten å
tenke meg om en gang, som kan avsluttes rimelig abrupt.
Minimal eksempelliste over brå avslutninger:
1…
***
Dagens øverste bilde er av ungdommene etter middagen i går.
Det tok visst på med husmannskost. Blomstene fikk jeg under åpning av utstillingen min, og så
tok jeg dem med hjem. Det er koselig å pynte litt. Synes jeg. Men jeg synes jo så mye, og har tross alt en diagnose.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link blir til en gammel sang jeg hørte på radio i bilen i dag.
Er nok aktuell så det holder fremdeles:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar