En skrur gjerne forventninger opp for høyt.

Jeg er sjuk. Jada, det er jeg vel hele tiden, og har vært det mesteparten av livet. Du er sjuk, har jeg derfor hørt mer enn en gang, mest referert til hodet. Men nå er jeg litt mer sjuk. I kroppen. Jeg har blitt forkjølet. Ingen stor nyhet i seg selv, men merkbart for meg, siden lungene mine ikke fungerer så veldig bra i utgangspunktet. Litt snørr er jo til å leve av, men når pusten går ned fra en tredjedels kapasitet, er det ikke så moro lenger. Alt blir mye tyngre, og jeg hoster mer enn vanlig. Hostingen gjør meg sliten og dau og oppgitt og trist. Hosting krever lungekapasitet som jeg egentlig ikke har. 

Livet handler heldigvis om mer enn dårlige lunger eller sjuke hoder. Det handler også om tv. Og nå er fredagsløypa og lørdags-tv i gang igjen etter sommeren, så jeg kan ligge litt på sofaen uten å gjøre så mye selv. Å bli underholdt er ikke det verste en kan bli, om en først skal utsettes for noe. Og selv om det at ting er i gang igjen etter sommeren i seg selv ikke sier så mye om kvaliteten på det som vises, så er det noe med vanen. Jeg møtte derfor denne helgen med forventninger. Som kanskje ikke helt ble innfridd, men sånn er det ofte med forventninger, en skrur dem gjerne opp altfor høyt.

Fredag så jeg den nye musikkonkurransen, The Stream. Og den var vel grei nok, men ga meg ikke akkurat tilløp til en orgasme, må jeg innrømme. Uansett hvor villig jeg var til å la meg forføre i utgangspunktet. Jeg trodde vi skulle få noe nytt, men det viste seg å være mer eller mindre en kloning av andre program i samme sjangeren. Får håpe det tar seg opp etter hvert.

Nytt på nytt var også i gang igjen på fredag. Og det var jo som det bruker å være. Ikke fullt så morsomt som en ønsker, men innimellom til å trekke på smilebåndet av.

Fredag var det også Åge i Royal Albert Hall. Og det gadd jeg faktisk ikke å se, etter å ha tatt et lite sveip innom. For meg minte hele greia om meg selv etter at forkjølelsen tok tak i meg, det var litt kraftløst. Gamle, seige tråder av hes lyd som ble strekt og strekt i det uendelige. Jeg følte meg litt flau på Åges vegne, må jeg innrømme. En rask sammenligning mellom Royal Albert og originalutgivelsene som ligger på Spotify, viste en merkbar forskjell i energi og innlevelse. Så jeg forstår reaksjonen til Christer Falck, selv om jeg også forstår at mange har minner knyttet til Åge, og kanskje lever litt på dem. Da jeg var yngre, hadde vi «Husker du», på nrk. Og det var vel det minnet som dukket opp i meg før jeg droppet hele konserten.

Lørdag var det Stjernekamp. Og det gledet jeg meg til. Tidligere sesonger har vært bra. Men heller ikke her ble jeg vel egentlig blåst av banen. Den som skapte mest forventning, var Gunnhild Sundli (tidlige vokalist i gruppen Gåte), men forventningen ble ikke helt innfridd. For det første sang hun surt til tider, for det andre ble jeg litt distrahert av det smakløse kostymet hun bar. Smakløshet er sjelden en høydare. Her kan du lese en anmeldelse av låtene.

Når det gjelder Lindmo og Skal vi danse, så har jeg ikke fått sett de to programmene enda, men har tatt dem opp, så jeg ser dem vel i dag. Har du noen synspunkt, ris eller ros, så del det gjerne.

I dag er det søndag, og jeg vet ikke hva som går på tv. Og det er vel like greit. Livet er tross alt mer enn idiotkassa. Så i stedet for å slenge legemet på sofaen og gå inn i apatien etter å ha skrevet ferdig her, tenker at jeg skal forsøke å trimme litt, selv om kroppen ikke fungerer helt optimalt. Det er jo ikke slik at en må gjøre alt eller nada. Det går an å tilpasse ting og ikke gi opp med en gang noe butter i mot. På treningsfronten gjelder det både i forhold til mengde og intensitet. Det å løfte en fot når du slipper en fis er stort sett bedre enn å ikke løfte den. En MÅ ikke løpe opp på den høyeste fjelltoppen en vet om, for å ha nytte av litt bevegelse. Så da runder jeg av nå, uten å skrevet noe i det hele tatt om åpningen av kommende utstilling  – hint, hint, og setter legemet i bevegelse.

Dagens maleri fikk tittelen "Regresjon" (jfr. Husker du)

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link, Gåte - Sjå attende