Det meste i livet kan tilsettes et eller annet krydder

Det er søndag. Ikke no’ gæli med det. Dager kommer og dager går. Det er vel egentlig hva en fyller dem med som er det avgjørende for hvordan de blir og ender, ikke navnet på dem.

Min søndag startet som de fleste andre dager. Med kaffe og havregrøt og litt nyheter på nett. Eneste forskjellen mellom søndag og for eksempel onsdag, er at på søndag bruker jeg ikke vekkerklokke. Jeg sover i stedet til jeg våkner. Det betyr at dagen blir litt kortere enn den gjengse hverdag, men det får stå sin prøve.

I går var det lørdag. Da fikk jeg sortert, kastet og ryddet på plass en del greier, som ble tatt ut av et digert skap jeg på fredag flyttet fra et rom til et annet. Det føles godt å få skapt litt orden, godt å hive litt skrot, kjenner jeg. Det å gå fra et skap hvor det det var så stappa at det ikke lot seg gjøre å vite hva som var der lenger, til å få et skap med litt orden og fremdeles ha ledig plass, gjør ikke vondt i det hele tatt.

Og siden jeg først var i gang, dro jeg ut og kjøpte meg ei ny stålampe til kontoret/hobby/akvarierommet mitt, der det ryddige skapet nå står. Den kostet ikke mer enn 149 kr, på Ikea. Sånt kan en leve med, selv om skjermene er av plast.

Men det stoppet ikke der. Jeg kjøpte en blomst også, når jeg først var på Ikea. En liten feminin touch i ei potte med blonder. Du ser den på det øverste bildet. Jajamensann, nå ble det pinadø koselig her, tenkte jeg på kvelden, da jeg lå på sofaen og nøt en liten whisky etter endt arbeid, 

og jeg kjente på en tilfredshet over at en må jo ikke leve med kun ei enkel lyspære i taket, en poster med Samantha Fox og en brannvimpel på veggen, bare fordi en er mann, bor alene og lever på trygd.

Selv om blomsten ikke er så stor, så er det den eneste jeg har. Blomster har en lei tendens til å dø hos meg, så jeg hadde egentlig droppet den slags. Levende saker i grønt begrenser seg derfor til planter i akvariene. Selv om jeg har kvittet meg med de fleste av de akvariene jeg hadde, har jeg fremdeles to store igjen, og et lite med reker.

Det er uansett ikke mangel på grønt hos meg. For ei grønn lampe har jeg også, du vet en sånn som står på skrivebordet til privatdetektiver i diverse filmer. Men den er ikke levende, og skal ikke ha vann. Sånn er det med lamper. De har små behov og er lette å holde.

Det å få til orden i et skap og attpåtil ta et par små grep på hyggefronten, føles absolutt ikke feil. Det føles vel heller ikke som om det er noe å skrive blogg om, men som den rebellen jeg er, gjør jeg det likevel, i stedet for å skrive om for eksempel jakt og fiske. Ikke alle kan være Lars Monsen. Likevel, jeg planlegger en tur ut i dag. Selv om det regner. Det gjør godt å få brukt beina og lungene litt. Til og med for folk som meg, som har både en fysisk og psykisk utfordring. Og att på til har en trygd. Vi som har det på denne måten, MÅ jo ikke bare sette oss ned og dø kjappest mulig, selv om enkelte ser på oss kun som en plage og en utgiftspost, og gjerne vil ta fra oss siste rest av både verdighet, levestandard og egenverdi. Som for eksempel vår glimrende og effektive blå, blå regjering. La oss renske landet for tiggere, syke, flyktninger, gamle og annen uproduktiv berm, er regjeringens plan, ser det ut for. Det er kanskje ikke det de sier, men handling sier gjerne mer enn ord. White trash er og blir white trash, 

og vi lar oss ikke dupere av at de pynter litt med en blomst og ei lampe fra Ikea, sier valgene de trer ned over hodene våre. Om de lavere kastene har råd til hygge, har de for mye penger. Så nå får vi finne på nye grep så de får mindre og de som har mye får mer. Rett skal være rett. Stripp dem for alt som strippes kan, ære, stolthet og egenverdi. Kle av dem som aldri ble bra nok, og la dem gå skammens gange, nakne og synlige for alle oss som er bedre enn dem.

Det er ikke så mye undertegnede kan gjøre med de kalde og kyniske hjerters valg. Slike som de du kan lese om her.  De eneste valgene jeg har en smule kontroll over, er mine egne. Selv om de mulighetene en er gitt, ikke er plassert på øverste hylle, så ligger det noen valgmuligheter igjen likevel. Litt sånn innimellom, i skyggene eller under en stein. Og i går forsøkte jeg å utvikle mitt lille rede litt, mens i dag skriver jeg altså blogg, og jeg legger ut noen bilder fra hjemmet mitt, selv om det ikke er et slott, eller noe å skryte av. Dette er valg jeg tar. Uten å trampe noen ned i søla og uten og forsøke å vise verden via Facebook hvor vellykket og bare lykkelig jeg er hele tiden. For selv om jeg kan kjenne på små glimt av lykke sånn innimellom, så finnes det noe jeg ikke er, og det er vellykket. Jeg er ikke en gang i nærheten. Uten at det betyr at jeg bør avlives av den grunn. 

Det er søndag formiddag. Etter hvert skal jeg altså ut og gå litt tur, og antagelig skal jeg ta litt bøy og tøy av gammelmannskroppen før kvelden også. I tillegg skal jeg ete. Ikke indrefilet, snegler, rådyr kobe, trøfler, noe utrydningstruet på en seng av artisjokkhjerter eller hummer med en lett saus av de fattiges barns tårer, men likevel mat. For mat må til. Havregrøt og gulrøtter, et eple, ei brødskive og kanskje en flik av noe som en gang hadde et tryne, for eksempel en gris. Alt må ikke være dyrt eller sjeldent for å smake godt. Det meste i livet kan tilsettes et eller annet krydder.

Jeg regner med at du også skal bruke dagen til noe, selv om det er søndag. Kanskje du skal hvile ut etter en lang uke, se litt OL, spise middag alene eller med familien, kjefte på noen, trykke noen ned, gi noen en klem og en kjærlighetserklæring, glorifisere deg selv, stirre inn i en stor tomhet eller ned i et dypt mørke. Uansett vil det du gjør springe ut av at du tar valg. Sånn sett er det ingen forskjell mellom Siv, Jern Erna, Sylvi Listhaug, deg selv og meg. Vi velger og velger alle sammen, hver eneste dag. Eneste forskjellen ligger vel i hva vi velger og hvorfor. Selv velger jeg nå å runde av dagens blogg. Så der har du den.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: