Det meste går over.

Livet er gøy. I blant. Men ikke alltid. I dag våknet jeg med magesjau, og det er ikke spesielt festlig. Trøsten er at det går over. Det meste går over. Du også. Selv om det siste ikke er en trøst, kanskje. Det er vel mer å regne som litt skummelt, at du og jeg og alle andre går over. Eller i beste fall trist. Om en ikke har kommet dit at en føler en ikke har noe å leve for lenger. Og dit kommer jo mange. Heldigvis går det også over. I det minste om det skyldes en depresjon, og det gjør det jo ofte.

Det er mye som ikke er spesielt gøy. Om en har lyst og tid, kunne en sikkert laget en innfor jævlig lang liste av den sorten. Men det er jo ikke akkurat noe poeng i det. Det finnes mer produktive ting en kan bruke tiden sin til. Selv om det å spraymale dassen fordi magen krøllet seg, kanskje ikke kommer under den kategorien. Slike fritidssysler havner nok på lista over det som ikke er så gøy. Sammen med mye annen skit.

Å få tømt røropplegget er likevel ikke bare negativt. For plutselig ser magen litt flatere ut enn etter for eksempel en diger middag. Og det er jo gøy. Om en synes flat mage er gøy. Noe jeg synes det er, siden jeg har arbeidet i noen måneder nå for å flate ut de verste toppene. Et arbeid som sakte, men sikkert, har gitt resultater. Bildet over her er av navlen min, fra da magen var større enn den er nå. Den var faktisk så diger at bare litt av den fikk plass på bildet.

Magen min er fremdeles ikke helt der jeg synes den skal få lov til å være. I det hele tatt er det mye i livet mitt som ikke er helt der det kunne fått lov til å være. Om alt burde vært et helt annet sted, er vanskelig å si, men jeg gjør så godt jeg kan, på de fleste felt, mens jeg forsøker å fjerne ord som "burde" fra vokabularet mitt. Og ting er bedre nå enn de var i yngre år. Det vil si at de går seg til. Om enn langsomt. Men med årene får en uansett bedre tid. Noe som er et paradoks, siden tiden etter hvert renner ut. 

Det er mye som renner ut, i dag også, uten at jeg skal gå i detaljer, men over langs er det enda mer. I blant så mye at det blir som et fossefall. Håp, for eksempel, renner ofte ut. Og broer brennes. Det vil si at virkeligheten som blir igjen som en kan se, føle og smake på, er det som ligger midt mellom håpene og brente broer, kanskje. Og er det egentlig så ille å være akkurat der? Det er jo et ypperlig sted å være, tenker jeg, om en for eksempel vil ta seg en liten piruett. Om du ønsker å ta en piruett, må du ta den her og nå. Du kan ikke ta den i går, og i morgen er det ikke sikkert du får tid, eller at du husker på det. Jeg tror at folk tar for få piruetter. Samtidig tror jeg at en liten piruett i ny og ne gjør en glad. Bare prøv, så skal du se.

Det er mye en kan se. På. Og etter. Fordelen med å se på, framfor etter, er at å se på knyttes til nå, mens å se etter knyttes til en framtid. Å leve i framtiden er ikke nødvendigvis en fordel. Ikke det å leve i fortiden heller. Men litt planlegging må til likevel. Og litt bearbeiding og ettertanke. Liv har blitt levd og liv skal leves, og erfaring bør helst være knyttet til valg som skal tas. Alt kan ikke være på impuls, uten å være knyttet til erfaringer og konsekvenstenking. Da går ting fort på ræva. Så ta det litt rolig med piruetten, og kjenn dine begrensninger før du begynner å spinne ukontrollert utfor verandaen. Eller ned trappa. Eller andre steder som ligger lagelig til for å knekke lårhalser. Eller nakker. Et håndledd. Eller stoltheten.

Og se, der ble det en blogg. Noe måtte jeg jo finne på mellom doøktene. Atelier blir det neppe i dag. I det hele tatt er det mye det ikke blir i dag. Slik er det vel egentlig hver dag. På den annen side så blir det noe. Noe å smile av eller fryde seg over eller smake på eller se på. Og sånn er det for deg også. Så gled deg over det. Tikk, takk, tikk, takk…

Bildet av foten fikk tittelen "Dans".

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link:  

Da jeg var rundt tjue år gammel, bodde jeg på en liten hybel, sammen med en billig platespiller, en gitar og et par Cohenplater. Mye er forandret siden da, men Leonard Cohen lytter jeg fremdeles til i blant. Så det har ikke gått over.