Ferien har startet. Dvs, egentlig starter den på mandag, men
hallo, det der er flisespikkeri. Torsdag var siste arbeidsdag på atelieret, og
nå venter fire uker fri. Jepp – 4 – for jeg har blitt så gammel at jeg har
fått seniluke.
Feriedagene blir ellers ikke så annerledes andre dager, om
en ser bort fra at jeg ikke skal på atelieret. Og nå kan kanskje enkelte stusse
litt over ferie og det å være uføretrygdet kunstner, men min plass ved Galleri VOX er konsekvensen av et tiltak som skal hjelpe kunstnere med psykiske
utfordringer til å kunne arbeide. Det er med andre ord ingen oppbevaringssilo
for tapere eller koseklubb for gærninger, i stedet er det lagt opp som en
arbeidsplass hvor du binder deg til å arbeide hver uke. For meg er det tre
dager i uken som gjelder. Og siden jeg på et vis er ansatt, blir det altså ferie.
Å ha en type atelierplass som min, kan lett føles som en dør
mot stigmatisering og skam. Men i praksis betyr det bare at selv om en har blitt
ufør, slipper en å sitte bare hjemme. Og et atelier er et atelier. Vårt er bare
litt tilrettelagt, og jeg slipper å arbeide alene, slik jeg gjorde i lange
perioder som keramiker før jeg møtte veggen.
Ferien hadde jeg i utgangspunktet tenkt at jeg skulle bruke
til litt fysisk aktivitet. Å komme seg litt i form er jo ikke det dummeste en
kan gjøre. Og etter ei uke med ryggproblemer, var jeg i går ute og gikk min
første tur igjen, siden det ikke gjør så vondt lenger. Noe som resulterte i krampe i
ene beinet i natt, på den siden hvor ryggvondtet sitter. Så jeg har nok brukt
andre muskler enn vanlig mens jeg gikk, for å slippe å kjenne på smerten i
ryggen. Uansett kom jeg gjennom en noen amputert tur i forhold til hva jeg
vanligvis går, så nå er jeg i gang igjen. Det er uansett ingen konkurranse, så
jeg kan tillate meg å kjenne etter hva som er nok og bra, hva som er å overdrive, og så ta konsekvensen av hva jeg måtte konkludere med. Og håpe at krampa ikke tar meg når natta kommer.
Uka uten fysisk aktivitet ga meg en følelse av rastløshet og
utilfredshet. Det ble mange timer på sofaen, jeg la på meg i overkant av et
kilo igjen, og jeg kjenner at jeg har vært mer grinete enn til vanlig. Nå håper
jeg at litt aktivitet kan få meg til å bli mer harmonisk igjen. Å ikke gjøre
noen verdens ting er sjelden en god greie på sikt, så alt skulle ligge til rette
for en positiv påvirkning av feriedagene, om jeg får til dette med å gå turer og
bøye og tøye litt igjen. Bare prøv selv, så skal du se. Å få ræva i gir, gir en
følelse av å gjøre noe positivt for seg selv. Og det igjen påvirker både psyken
og fysikken, og det i seg selv skaper en god sirkel, i stedet for den
nedadgående spiralen mangel på aktivitet og mening kan gi. En trenger heller
ikke å betale for plass ved et treningsstudio. Så dårlig råd holder ikke som unnskyldning. Turer i guds frie er gratis, og
kroppen i seg selv er vekt nok om en gidder å gjøre noen øvelser inne. Så kokt
ned til hva det egentlig handler om, så er det vel motivasjon og vilje som er
essensen en sitter igjen med, når en veier for eller i mot.
Da jeg sto opp i dag, skinte sola, og jeg tenkte at dagens
tur ville bli fin og varm. Men nei da, nå regner det igjen, så det er bare å
dra på seg den vanntette jakka og dra hetta over hodet. Vann er jo ellers ikke
spesielt farlig i rimelige doser. Det er jo ikke slik at en tur blant trærne
mens det drypper litt er det samme som å bli dumpet på åpent hav uten
redningsvest. Så ut må jeg. Og gå litt. Bruke hjertet og puste litt tungt. Og
så får jeg bare håpe at krampa ikke tar meg, verken på den ene eller andre måten.
Dagens øverste bilde viser litt vann av den mer ufarlige sorten. I hvert fall så lenge du ikke forsøker å drukne deg i det. Det er vannet på bildet jeg går turene mine rundt. Bilde nummer to viser hvor jeg står og maler. Mens dagens link viser noe av hva jeg bruker vann til hjemme hos meg selv. Ganske ufarlig det også.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar