For tiden blir det nedfelt litt tanker rundt mat, her i Vannlandet.
Og i dag fikk jeg lyst et foto av seneste forsøk på den fronten,
som du kan se over her. Dette er en italiensk rett, som kalles Osso
bucco, med et dryss av salat over. Salaten kalles Gremolata. Selv valgte jeg å servere det med potetmos i stedet for ris som nok er mer vanlig, noe som smakte
ypperlig. Og ja, jeg lagde rikelig, så i dag blir det tredje dagen jeg har dette til middag, men så er det tomt.
Min Osso bucco ble laget på kalveskank, noe som gjorde et
merkbart innhugg når det kommer til kontoen min. En kan visst lage det på annen type skank også,
lam eller svin, så det er vel egentlig bare fantasien som setter grenser. Sag
bare ikke av deg beina du står på om begjæret tar tak i deg. Alt har sin pris.
Siden mat koster penger, og god mat gjerne mye penger, går
det også an å bruke fantasien til å være sparsommelig, når kreativiteten krever
deg og smaksløkene flommer over som om du var en av Pavlovs bikkjer, hver gang
du går i butikken. En MÅ ikke gå til verket blant hyller og frysedisker som en gælaggressiv Pitbul. En kan for eksempel skrive en handleliste før en går, så
ikke alt kjøpes på impuls. Og en kan lage mat til flere dager, slik at en får
brukt opp ingrediensene. Det er jo ikke spesielt økonomisk å kjøpe for eksempel en krydderplante
om alt du trenger er en tredjedel av den. Om du da ikke fryser restene til en
annen gang i stedet for å hive dem. Å kaste er dyrt. En kan også plante ut urtene i hagen eller i
ei blomsterkasse, etter at du har tatt det du trenger der og da. Det gjør kjæresten min.
En annen ting som kan hjelpe på en trang økonomi, er å
sjekke kjøledisken der de legger varer som holder på å gå ut på dato, om
butikken du frekventerer har en slik kjøledisk. Om du ikke trenger det du da måtte finne med en gang, så sleng det i frysen, da holder det seg og du kan glemme datoen en stund. Selv fant jeg for eksempel en urtemarinert
svinefilét der i går, som kostet kun et par, tre tiere. For meg som bor alene
kan den rekke til tre middager, om jeg bruker litt godt med tilbehør. Fram til
jeg vet hva tilbehøret skal være, ligger herligheten og venter i frysen. Sammen med noe fisk og annet jeg har funnet i samme disk. Fungerer utmerket.
Å få i seg litt god mat som attpåtil ikke ruinerer
økonomien, er bra på så mange felt. Om du makter å gjør det sunt, har du den fysiske
gevinsten, men også det mentale påvirkes. For det første fordi fysikk og mental
helse går hånd i hånd, men også fordi det å nyte noe gir et løft i seg selv. Et løft gir
det også om en klarer å ikke rævkjøre økonomien, og det stopper ikke der, for
løftet kan en også bli av planlegging av retter og forventningen til et godt
måltid. I tillegg til at en gjerne får oppleve å beherske noe. Å stappe seg med en pose chips fungerer ikke helt på samme måte. Det gir mer i retning øyeblikkelig tilfredsstillelse av begrenset varighet, men ikke stort mer enn
det. Det blir for lettvint.
For dem som måtte like å eksperimentere med nye smaker og
retter, kan jeg by på denne linken. Jeg kom over denne matbloggen for et par
dager siden, og den viser grei mat fra flere land. Jeg gleder meg til å forsøke på noe av det. Mye er fra Midtøsten, og mat fra den regionen blir nytt for meg. Bloggen kalles Alibabasmat. Du kan også legge deg til en facebookside og følge matbloggeren der.
Mat er godt, og den bærer i seg muligheten til å gi noe på mange felt. Men litt åndelig
påfyll trenger en også i blant. Og om et par dager skal kjæresten og jeg delta
på en forelesning med filosofen Jan Mogens Vårdal, fra Universitet i
Bergen. Temaet er psykisk undertrykkelse og frigjøring. Kjæresten min var innom
nevnte mann, men også temaet, da hun tok exphil for ikke lenge siden, men litt
oppfrisking er sikkert til å leve med. Og det er kjekt å finne noe vi kan gjøre
sammen. Nå studerer Beate antikkens litteratur og leser gresk mytologi, og det er
grenser for hvor langt jeg kan følge henne der, om jeg ikke investerer like mye
tid i det som henne. Og det gjør jeg ikke. Jeg har jo mine egne greier. Jeg har
kunsten min, og nå for tiden er jeg veldig fokusert på dette med mat, bevegelse
og helse. Men likevel, å dele noe er bra. Vi har vært på et par forelesninger
med samme filosof før, og det setter alltid i gang noen tanker som vi kan
spinne videre på i etterkant.
Dagen i dag skal ellers vies litt fysisk fostring, som de kalte
det i gamledager. Etter en runde med kink i ryggen og en smertefull skulder,
føles det nå som om kroppen fungerer igjen. Om jeg skal gå tur har jeg ikke bestemt
meg for enda. Det regner. Som det gjør stort sett hver dag. I går var det
derimot et opphold, og da var jeg ute og gikk. Det var det flere som var. Mange
av dem med nesa i telefonen. Jeg regner med at det er Pokemonfeberen som har fått dem opp av
stolen og ut for å gå. Og bra er jo det. Langt bedre enn å bare sitte foran
pc-skjermen. Selv er jeg likevel ikke så fascinert av den greia der. Spill på
data har aldri interessert meg. På den annen side er det mye annet som
interesser meg.
Da var dagens blogg godt på vei mot sin endelige form. Vannlandet
er i utgangspunktet ment å handle om et liv med utfordringer, men jeg tenker at
det ikke nødvendigvis må begrense seg til klaging og syting av den grunn. Det
går an å ha fokus på de gode tingene i livet også, selv om utfordringene ofte dukker opp, og forsøke å få det som er positivt til å ta
sin rettmessige plass. For gode ting finnes jo i denne vår terrorfylte verden. Det skal
ikke stå på det. En må bare finne en måte som kan hjelpe en til å få oppleve
dem. Og ikke grave seg ned i bare elendighet. Man er det man spiser, sier et
gammelt munnhell. Men en er også det en tenker. Og det en leser.
Om du leser alt som skrives i diverse personlige historier og blogger om pur lidelse
og oppgitthet, for deretter å gå til bloggene med unge damer som streber etter å
få til fasaden på lives mange felt, videre til å glo på diverse videoer av for
eksempel mishandlede dyr, så ender du kanskje opp med fokus fastlåst i mye skit du
ikke kan gjøre så mye med, mens du klorer deg mentalt til blods i avmakt,
smerte og frustrasjon, og føler du drukner i limbo midt i mellom all
glorifiseringen og møkka. Hvis du går videre til å lese alt om terror og død og
fordervelse som finnes i avisene og dukker opp på alle verdens skjermer for
tiden, så blir dette virkeligheten din. Den blir litt uoverkommelig. Og det er
kanskje ikke så sunt. Det er sunnere å
ha litt fokus på noen små ting som en faktisk kan beherske, og gi det en solid
jafs av hverdagen din. Uten at dét heller bør få ta helt av, og gjøre deg
totalt enspora.
Alt med måte, vil vel derfor være et godt råd å etterleve
for både deg og meg, servert nå helt på tampen av disse tankene, så da skriver jeg ned det: Alt med måte.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar