Tæring etter næring.

Det er torsdag, og jeg sitter her og hakker på ny pc. Jepp, den gamle kræsja i går, og selv om jeg har en bærbar i tillegg, er jeg vant til å bruke hovedsaklig en stasjonær. Så da måtte jeg ut og handle. Noe som medførte at det forsvant noen tusinger rimelig kjapt. For jeg kjøpte ny 27' skjerm også. Som oppleves klarere enn den gamle. Så akkurat det var positivt.

Det fulgte ikke med Microsoft officepakke, men i stedet fulgte det med noe som heter LibreOffice. Skulle være like bra, og kompatibelt med Microsoft office. Alt blir lagret i doc. Ulempen, ser jeg nå, er at det ikke er noe automatisk retteprogram. Teksten må i stedet sjekkes i etterkant, men jeg får det ikke til å fungere. Skriver jeg sjytgc, retter den ikke noe som helst. Ikke sier den i fra at noe er galt heller. En bagatell, kanskje, men irriterende. Jeg liker ikke å få vanene mine forandret, og har blitt vant med røde streker under skrivefeil. Jeg får forsøke å vende meg til skiten, og går det ikke, får jeg heller kjøpe meg en Officepakke etter hvert.

Å skaffe seg noe nytt er gøy. Selv om det også medfører noen utfordringer å bli vant med det i blant. Hadde jeg hatt mye penger, kunne jeg nok klart å leve med litt mer shoppelykke enn livet består av nå. Selv om den ofte er kortvarig, og påstås å være overflødig. Men jeg har ikke mye penger, så den formen for lykke kommer ikke daglig. Det medfører kanskje at nyanskaffelser oppleves som enda mer lykke enn de ville gjort om de kom ofte, men jeg er åpen for å prøve et liv med mye penger likevel. Det skal ikke stå på det. Jeg er villig så det holder, sa kjerringa.

Penger er ikke det jeg har mest av. Det er en sannhet jeg må leve med. For meg er det likevel slik at det å betale regninger er noe jeg gjør med glede. For det har ikke alltid vært slik at det har skjedd på dato. Et liv som kunstner har ikke vært et liv med overskudd, så økonomi har skapt mye bekymringer. Men nå klarer jeg meg rimelig bra. Selv om jeg må knipe en del. Grunnen til at det i det hele tatt fungerer er at de faste utgiftene er relativt få og ikke så store. Ferier er for eksempel ikke et tema. Og jeg må tenke over hva slags mat jeg kjøper. Ikke kan jeg fråtse i nye klær heller. Men hallo, som jeg sa, jeg betaler med glede for det jeg har. Fordi jeg er i stand til det. Men ryker det noe nå, er jeg ille ute, for først reparasjon av bil og nå ny pc gjorde at jeg måtte dypt ned i lommeboka. Og nå er det ikke mye igjen å hente der. Så finnes det noen som sitter og ruger på en million eller to de synes det er tungt å leve med, så bare gi et ord, så skal jeg med glede lette den børen for deg.

Nå er antagelig ikke slike betraktninger som jeg legger igjen etter meg nå så veldig interessante å lese om. Men for meg er det jo et bilder fra et liv. Nemlig mitt. Og det er jo interessant nok, for meg – i det minste. Så da kan jeg jeg fortsette litt til.

Å holde orden på økonomien er ikke alltid en selvfølge for alle. Det er jo så mye det går an å kjøpe, og så mye en har lyst på. Ikke minst er det mye en føler en fortjener. Så det er ikke alltid slik at det er hvor mye du tar inn, som blir utslagsgivende for hvor mye du sitter igjen med på slutten av måneden. I stedet er det hvor mye du bruker. Det vil si at en bør sette tæring etter næring, om en ikke vil at økonomien skal skape for mye bekymringer.

Men det fungerer jo ikke for alle. Hva en eier er jo for mange også knyttet veldig tett opp til hvem en er. En henter sin status og sin identitet ut ifra hva en kan vise til av luksus og eiendeler. Og da står identiteten gjerne for fall. For økonomi er ikke noe som står støtt som et fjell. Plutselig kommer det en skilsmisse. Du blir syk. Du mister jobben. Noen andre blir syke, eller dør. Og så sitter du der med masse utgifter du har lagt deg til, men lite inntekt. Så dagens råd må være at en bygger sin identitet og sin lykke på noe annet enn penger. Om en klarer det. For det kan være vanskelig. Og kanskje spesielt for ungdom. Som blir teppebombet av reklame og tilbud og hva alle andre har. Og dyrt er status. Du stiller ikke på skolen med bestemors Doro eller ei billig jakke, for å si det sånn. Rik og vakker er det som gjelder

Og da har jeg kommet til det punktet hvor morgenens sløye betraktninger må opphøre sin vei mot det skrevne ord. Dagen kaller, liv skal leves og ting skal gjøres. Grunnen til at jeg i det hele tatt sitter her og skriver akkurat nå, er at malerne som holder på med huset jeg bor i vekket meg, slik at jeg fikk tid til overs. Jeg håper du får en dag til å leve med. Ikke alt du tror du trenger er du samtidig avhengig av. Men gjør du deg avhengig av å lese her inne på Vannlandet, skal jeg med glede tilgi deg.

Dagens øverste bilder er fra soverommet jeg bruker som kontor. Leiligheten min er ikke overdådig, men huset jeg bor i skifter farge fra gult til grått og hvitt i disse dager, og siden jeg fra før har en eller to grå kontrastvegger i de fleste rom og ellers hvitt, vil det heretter framstå som ganske helhetlig. Så får jeg sole meg litt i illusjonen av å være interiørbevisst, en dag jeg trenger litt sol. Og det gjør jeg jo for tiden, for i Bergen er det mest regn som gjelder nå. Dvs grått. Akkurat det går det ikke å kjøpe seg fri fra.

Bilde nummer to viser en av ciklidene mine etter at grådigheten tok overhånd, og han begynte å ete samboerne sine. Men han fikk problemer med svelgingen, så han svømte rundt på denne måten i to dager, før han måtte spytte ut. Sånn går det i blant, og den som vil, kan kanskje finne en slags moral i det. 

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: Beautiful People.