Nok en dag er i gang. Ingenting spesielt ved det. De fleste
dager kommer i gang. Hvordan, er derimot litt forskjellig fra dag til dag,
akkurat som det er fra person til person. Selv har jeg mine ganske faste
rutiner, som jeg helst tyr til, uten at dagen ødelegges om jeg ikke følger
oppskriften, eller at jeg får tanker som at noe forferdelig nå vil skje. Det å
ha rutiner gjør at jeg slipper å tenke igjennom så mye før jeg tar et valg. I
stedet går ting litt på automatikken. Og det fungerer bra, synes jeg. Selv om
jeg er åpen for små variasjoner og spontane dansetrinn. For eksempel i forhold til når jeg står opp. Hva
jeg spiser til frokost er derimot ganske forutsigbart. Menyen er en bolle
havregrøt og en kopp kaffe. Og etter å ha spist vasker jeg opp det jeg har
brukt.
Før hadde jeg digre tårn av oppvask på benken, men nå har jeg aldri
oppvask. Slik har jeg hatt det et års tid, så det har blitt en rutine. Og det
liker jeg. Det gjør det mer ryddig både rundt meg og inni meg, og jeg slipper
greia med å hoste opp motivasjon for å ta tak i tårnene mens de langsomt vokser
mot taket fordi jeg hele tiden utsetter jobben.
Når det gjelder middag, er rutinene ikke så fastlagte, men
jeg forsøker å spise middag hver dag. Noen ganger legger jeg litt arbeid i det,
andre ganger gjør jeg det enkelt. Og jeg har gjerne noen porsjonbokser med
ferdig middag i frysen, som jeg kan tine opp på dager hvor jeg ikke har så mye
inspirasjon. Når det blir tomt, lager jeg opp store kjeler med for eksempel en
gryterett, nok til ti tolv dager, og jeg forsøker å ha et par forskjellige
retter å velge mellom.
I går ble middagen min enkel. Da stekte jeg Remas bønneblanding i litt olje, og toppet den med et par speilegg. Til dessert
spiste jeg en nektarin, og til kaffen tok jeg meg en liten whisky.
Bønner til middag høres kanskje litt kjedelig ut, men smaker ganske godt,
og bønneblandingen er i tillegg sund og ganske rimelig. Rimelig liker jeg at
ting er. En MÅ jo ikke kaste pengene ut av vinduet. Derfor tyr jeg nå for tiden ofte til
kjøledisken med varer som går ut på dato, når jeg handler. de får jeg gjerne til halv pris. Finner jeg noe godt,
hiver jeg det jeg ikke har bruk for samme dag i frysen. Så har jeg til dager
hvor jeg ikke finner noe i kjøledisken.
Jeg kjenner at det har gått litt sport
i det å finne billige varer. Det blir en liten glede i hverdagen. jeg vet jo at alt jeg klarer å spare kan jeg bruke på ting jeg ellers ikke ville fått råd til. Det er jo ikke slik at en i utgangspunktet vasser i penger som uføretrygdet, og har frihet til å velge som en lyster hele tiden. Dagene går på sparebluss. På denne
måten har jeg likevel fått en smule bedre økonomi, og til og med fått råd til et
lån, så jeg fikk kjøpt meg en nesten ny bil da den gamle ble for dårlig til å
kjøre med lenger. Og jeg ble ikke mindre glad av det. Nå freser jeg rundt dit
jeg vil uten for mange verkstedsregninger, passer på å fylle tanken søndag kveld eller mandag morgen når det stort sett er ei krone eller to billigere for literen enn i resten av uka, og banner og sverter til folk i dritdyre biler som ikke ser ut til å ha blinkys, selv om de gjerne koster en million eller mer.
Selv om jeg forsøker å leve sparsommelig, koster jeg i blant
på meg noe bare fordi jeg har lyst på det. I dag skal jeg for eksempel lage meg søtpotetfries med bacon og ost, og steke kyllingfilet ved siden av. Det gleder jeg meg til. Jeg kjenner jeg blir sulten bare ved tanken. God mat er en nytelse
jeg setter stor pris på. Spesielt etter at jeg sluttet å spise sjokolade og
annet snop. Det gir også en opplevelse av å beherske noe,
når en lager ting fra grunnen av, i stedet for å ty til dyre ferdigretter eller
junk food.
Gode ting koster. Ikke alltid penger, men gjerne en liten innsats. I går var jeg og så en utstilling på Verftet her i Bergen, sammen med noen kolleger. Den hadde kostet mye arbeid å få i stand for noen. Det å gå på utstilling var et brudd på rutinene mine, men et velkomment et. I utgangspunktet våknet jeg til en dag
hvor jeg følte for å holde meg inne, men etter å ha skrevet et blogginnlegg
kjente jeg meg såpass løftet at jeg kom meg ut likevel. Det valget ga meg uttelling,
for utstillingen var inspirerende å se, og satte i gang nye tanker om hva jeg selv
kan gjøre i året som kommer. Noe som ledet til mye iver og sitrende energi, så
kjæresten måtte lytte til noen lange utredninger og planer i etterkant. Det er
kjekt å ha noen en kan dele tankene og ideene med, som samtidig har tålmodighet
nok til ikke å rive av seg håret når jeg i min iver tar litt av.
I går la Galleri VOX ut et "event" på facebook, en
innbydelse til utstillingen jeg selv åpner, den 1.september kl. 17.00. Og noen har
meldt sin tilstedeværelse, kan jeg se. Et par har også sendt meg mail om at de kunne tenke seg å ta en tur. Så da
blir jeg ikke stående der alene på åpningsdagen. Og det er jo bra. Har du lyst
til komme du også, så gjør gjerne det. Jo flere jo bedre. Alle er velkomne.
Nå skal jeg trimme litt, før jeg skal ut og jakte på billig
og god mat. Jepp, jeg er nok en jeger. Urmannen personlig, der har du meg. Me and Tarzan, oh yea!
Dagens øverste bilde viser et utsnitt av maleriet "Djevelens verk". Tittelen ble også valgt til navnet på utstillingen jeg skal vise.
Bildet nr. 2 viser bønnemiddagen.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link, "Hanging in the Gallery":
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar