Det som suger trenger ikke alltid å få plass fremst på scenekanten.

I dag skrelte jeg nepa. Dvs barberte skallen. Så der jeg i yngre år i lange perioder hadde lange fjoner nedover skuldrene, er det nå bare en millimeter igjen. Og det føles godt nå på sommeren. 

Det er mye som føles godt på sommeren. Sol, for eksempel, og i dag er den framme. Videre har du jordbær, og is, bare for å nevne noe. Pluss grillmat. På onsdag skal kjæresten og jeg en tur til svigermor og mannen hennes og grille litt, for andre gangen denne sommeren. Dette tar jo helt av. Og neste søndag kommer de på middag til oss. Da skal jeg lage sosekjøtt - kjøtt i mørke, eller hva den enkelte kaller det. Kanskje med potetmos. Vi får se.

Denne sommeren forsøker jeg å være litt sosial. Så i morgen skal jeg i kaffebesøk hos en tidligere kollega. Det regner jeg med blir kjekt. Så lenge angsten ikke kicker inn, er dette med sosialt samvær en veldig god ting, opplever jeg. Samtidig er det slik for meg, at den siden av livet har vært det vært lite av de siste årene. Det som har blitt, har vært knyttet til den nærmeste familien. Men så går årene da, og plutselig nærmer en seg pensjonsalder, og da er det vel på tide å få etablert et litt nettverk, så en ikke risikerer å bli sittende dønn alene hele tiden. Ikke for det, jeg trives stort sett i eget selskap, så jeg kommer nok ikke til å renne ned dørene hos folk i alderdommen, men det er best når jeg har en valgmulighet. Når jeg ikke MÅ sitte alene hele tiden.

Utover dette med jordbær, is og grilling, har den siste tiden også bydd på litt asiatisk mat. Jepp, det er der jeg er for tiden, det er det jeg gjerne tyr til når jeg skal lage noe godt. Og kjæresten er helt med på dette. Så nå har det blitt Nudler med ingefær- og chili-kjøttsaus på oss. Den smakte utmerket, og var kjapp å lage, men jeg glemte å ta bilde. For NEI, jeg tar ikke bilde av alt jeg spiser. I dag har jeg spist en banan - men null bilde - så der har du den.

Noe som tok litt lenger tid enn nudelretten, var Kylling Kung Pao, eller Gong Bao. Der måtte jeg i tillegg løpe i gang hjemmelaget hoisinsaus, siden den i butikken inneholder hvete, og jeg har cøliaki. Uansett tiden det tok, så smakte det deilig.

Den siste middagen jeg spiste, i går, var reke- og purredumplings, fra frysen i en innvandrerbutikk. De har ligget i min egen frys siden april, da jeg fikk dem i bursdagsgave fra døtrene mine, jeg serverte dem med rester av den nevnte hoisinsausen, og hadde en liten flaske sake ved siden. Saken var et nytt bekjentskap. Den jeg fikk tak i var musserende, og skulle drikkes kjølig. 

Smaken var slett ikke verst. Men utpå ettermiddagen ble jeg ganske dårlig, så det var bra at jeg serverte denne middagen kun til meg selv. Om det var rekedumplingsene, saken eller noe annet som var årsaken til det, er usikkert, men det ble ubehagelig. Litt som om jeg hadde fått i meg gluten, uten at jeg kan se hvordan det skulle ha skjedd. Og i natt fikk jeg mareritt og våknet med feber.  Så sånn kan det gå. Men i dag er jeg i fin form igjen. Og i dag blir det panert torsk med potetmos. En kan jo ikke spise bare asiatisk.

Det er gøy å lage mat, som jeg har nevnt her på Vannlandet  både titt og ofte. For meg er det  også gøy om jeg kan få det til litt billig. Torsken jeg skal ha i dag er kjøpt til 50% på dårlig dato, og puttet i frysen her hjemme. Og selv om det sto på pakka at dette var frarådet fordi den hadde vært frosset tidligere, regner jeg med at det går fint. Har aldri merket noe når jeg har gjort liknende sprell tidligere.

Dette er siste ferieuka mi. Sånn er det med ferier, når du endelig har vent deg til dem, så er de over. Men det blir nok greit. Alt kommer med både gleder og utfordringer. Sånn er det med ferier og sånn er det med jobb. Planen er å jobbe med keramikk framover. Tanken har vært å lage noe grafikk også, men nå vet jeg ikke lenger - er litt gøy med keramikk igjen. Så vi får nå se. Keramikken min er for tiden inspirert av japansk keramikk. Derfor flasken med sake som jeg nevnte over her. Jeg har laget sakekopper, og da måtte jeg nesten smake sake også, syntes jeg. I tillegg fant jeg en japansk whisky, da jeg kjøpte saken. Og den ble en positiv opplevelse. 

De som kjenner til denne bloggen, vet at den i utgangspunktet var ment å handle om hvordan det er å leve med en psykisk lidelse, eller med angst og depresjoner, som er min egen utfordring. De siste innleggene har vel kanskje likevel ikke hatt så mye fokus på den biten. Men det er jo ikke alltid jeg er så dårlig at livet mitt handler kun om utfordringer. Noen ganger finner jeg noen gleder i tillegg. Og slik regner jeg med at det er for deg også. Innimellom kan saker og ting bli tunge, men så kvikner en til litt igjen. Reiser seg og går videre. Noe som kanskje kan være vanskelig å huske på akkurat når en er nede i en bølgedal, men sånn er det altså. Og jeg tenker at det er viktig å minne både meg selv og andre på den siden av livet, for å sette det litt i perspektiv. Derfor skriver jeg også om hverdagens små gleder når jeg finner dem, og lar utfordringene heller ligge der som et bakteppe, i stedet for at det alltid skal få plass helt framme ved scenekanten. Alt som blir satt ord på blir liksom litt mer virkelig, enn om en bare tenker tanker rundt det. 

Det øverste bildet er fra nærmiljøet, der kjæresten og jeg går tur i blant. En trenger ikke alltid å sette seg på et fly for å kunne kjenne på et hint av natur. 

Sånn, da får jeg runde av og ete noe igjen.

Ha en fortreffelig dag med deg og ditt.

Bjørn

Dagens link: