I blant må en ta noen valg. Kanskje oftere enn en egentlig tenker over. Noen valg er enkle, som for eksempel hva en skal ha til middag. Selv om mange kanskje synes det er vanskelig å finne på noe hver jævla, føkkings dag, så er det i mitt hode et enkelt valg. Samtidig er det et valg som ikke gir store og umiddelbare konsekvenser en må leve resten av livet med, som for eksempel en idiotisk forbikjøring kan gi. Det er vanskelig å gjøre store feil når en velger middag. Så problemet ligger vel i det å finne på noe, i tillegg til det å måtte stå ved grytene.
Når det gjelder bilkjøring, så er det ikke kun forbikjøring en må ta valg i forhold til. Jeg vet det er mange som sliter med å velge blinklys, men det er likevel et valg en kanskje ikke ligger våken om natta og tenker over. En bare driter i å bruke det der og da, fordi en føler seg hevet over andre og over regler satt til alles beste.
Selv bruker jeg blinkys. I det hele tatt forsøker jeg å følge de fleste kjøreregler, og oppføre meg skikkelig både i trafikken og på andre arenaer. Det betyr likevel ikke at alt bestandig går glatt i min verden. De siste månedene har det vært litt slitsomt på jobb for meg, ting har ikke stemt, og jeg føler at jeg ikke har fått tatt ut det jeg opplever som mitt potensiale. Noe som er litt trist, siden jeg etter planen skal åpne en keramikkutstilling i begynnelsen av mai. I og med at jeg ikke er fornøyd med det jeg har fått gjort fram til nå, har jeg tenkt en del på om det å gjennomføre denne utstilling er en god idé. Disse tankene og spørsmålene leder nødvendigvis til valg jeg må ta. Skal jeg stille ut det jeg tross alt har fått til, eller skal jeg droppe hele greia. Og nå har jeg tatt valget. Jeg stiller ikke ut i mai, men jeg dropper ikke å ha en utstilling med keramikk. Jeg utsetter det bare. Og ja, det føles som et bra valg. Det føles ikke som et tap, eller som noe jeg tror jeg kommer til å angre på, men mer som å åpne ei dør mot nye muligheter. Nå får jeg bedre tid, og kan bruke den til å utvikle kunsten min videre. Og det føles godt. Det føles som om både jeg og utstillingen er tjent med det.
Å ha tatt et valg er ofte ikke det verste en kan leve med. Slik jeg opplever det, er det langt verre å stå framfor et valg som ennå ikke er tatt. For ofte vet en ikke helt hva en skal velge, og kjenner derfor på ambivalenser over tid - skal, skal ikke - uten egentlig å komme noen vei. Noe som kan resultere i at en tar valg bunnet mer på unnvikenhet, enn fornuft, i det en lar det å ikke ta et valg, bli valget en tar. Som for eksempel om en vil finne seg en ny jobb, vil ut av et forhold, eller ønsker å gjøre et utspill ved for eksempel en gryende forelskelse. Ofte venter en altfor lenge før en velger å gjøre det en føler er riktig, selv om en innerst inne vet hva en ønsker eller bør gjøre. Kanskje en aldri klarer å ta det endelige valget en kjenner en burde ta. En har bare ikke mot nok til å ta avgjørelsen. Det samme gjelder om en står i en konflikt som forlanger handling for at en skal komme seg gjennom eller forbi den. Enten det er venneflokken som er utfordringen, en nabo eller en kollega. Da er det lett å trekke seg unna og gjøre ingenting og i stedet utsette noe i det uendelige, i håp om at det løser seg av seg selv, i stedet for å stå opp for seg selv der og da, og eventuelt andre i samme slengen.
Valg er vanskelige, men ofte mest før de blir tatt. Likevel kan det selvfølgelig komme utfordringer når valget er tatt også. Velger du å gjøre rein kåken, så medfører det nødvendigvis litt arbeid. Da må en stå i det, og fullføre det. Og det krever litt mer enn å ligge på sofaen, det vet vi alle. Velger en å velge bort en bekjent eller en venn, må en stå i det også, selv om vennen kanskje blir lei seg av det, eller til og med hevner seg. Som regel ender det heldigvis bra, selv om du selvfølgelig kan ende opp med en stalker, baksnakk eller kipe meldinger i sosiale medier, eventuelt din egen dårlige samvittighet.
Noen valg er vanskelige, men heldigvis er mange også veldig enkle. I dag har jeg for eksempel valgt å skulle besøke barnebarna. Jeg kunne valgt tv, men jeg valgte altså noe annet. Samtidig får jeg jo også møte datteren min og samboeren, og får føle litt på familiær nærhet. Og det gjør godt. En kaffekopp får jeg vel også på kjøpet, noe som heller ikke gjør vondt.
Å velge utsettelsen av den nevnte utstillingen min var som nevnt heller ikke så vanskelig. Det krevde litt mer enn å velge dagens barnebarnbesøk, men det kjennes likevel ut som et godt valg, og som om en bør er fjernet fra skuldrene mine. For veien fram til valget var ikke like lett, så børen var der, over ganske mange uker. Men sånn er det jo ofte. En bærer på ting, bærer og bærer som et esel uten egen makt eller vilje, før en forhåpentligvis en dag klarer å vippe børen av seg.
Sånn, nå får jeg velge å avslutte søndagens blogginnlegg, og se om jeg får gjort noe annet. Søndagene mine kommer med noen små plikter. Vanne blomster har jeg allerede gjort, det gjøres før frokost hver søndag, og nå står det litt rengjøring på timeplanen. I dag er det badet som skal få seg en liten omgang med klut, børste og såpe. Hva du skal bruke dagen til, vet jeg ikke, men jeg vet du har noen valg å ta. Sånn er det for oss alle. Vi velger og vi velger og vi velger, og forhåpentlig velger vi klokt.
Bildene viser noen teboller og sakekrus under arbeid, og et bilde av et esel med en bør, som jeg lagde for mange år siden da jeg bar på noe tungt, og hadde mange og vanskelige valg og ta. Heldigvis valgte jeg rett.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link:
Det er lenge siden jeg har spilt denne. Om du tenker på at det er noe i deg selv det synges om, noe om å ville/våge/stå opp for/være stolt over/noe av verdi, så går det an å kjenne på noe som kanskje er verdt å holde fast ved:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar