fredag 15. juni 2018

Virus, porselen og et føkkings kinderegg.






Fredag, og det regner. Etter værmeldingens prognoser skulle det vært storm også, i natt. Men den merket jeg lite til. Det ble litt vind, men ikke akkurat storm. I hvert fall ikke her jeg bor.

For noen dager siden klikket jeg på en video. En gammel venn hadde tagget meg, så videoen havnet på FB-veggen min. Og selv om jeg var trøtt på morgenen da jeg åpnet den, og deretter klikket tillatt på et spørsmål, er det ingen unnskyldning. For jo, det var selvfølgelig et virus. Og jeg burde selvfølgelig skjønt det.

Første steg for å rette opp i skiten, ble å skifte passord. Men så begynte jeg å bli bombet av varsler fra virusprogrammet mitt, som fortalte at en trussel var oppdaget. Men når jeg så ba programmet slette trusselen, forandret trusselen adressen sin, så det dukket opp igjen. Etter hvert ble det problemer for meg å holde unna alle varslene, så de hopet seg opp. Noe som selvfølgelig tar opp mye plass både i følelsene og i konsentrasjonsevnen når en sitter foran skjermen, og derfor lett blir et stort irritasjonsmoment. Ikke visste jeg om det ble sendt tilsvarende videoer fra min konto til mine venner nå heller. 

Når slike problem oppstår, begynner jeg gjerne å lete etter løsninger på nett. Og ofte finner jeg da tilbud som ber meg om å laste ned noe som i dette tilfellet vil renske opp i problemet. Men har du lastet ned et virus allerede, er jo ikke nedlastinger en ikke helt vet hva er, det en ønsker å begi seg ut på, kanskje. Men jeg fant løsningen, som var veldig enkel, og nå skal du få den, om du var like dum som jeg var:

Jeg bruker chrome og Mac, men det fungerer sikkert på samme vis andre steder også. Du klikker oppe i høyre hjørne på skjermen din ( på min Mac ligger det tre prikker der) og velger «Innstillinger». Videre scroller du ned på siden som da kommer opp og klikker på «Tilbakestill innstillingene til standardverdiene». Voilà, problemet løst. Tror jeg. I hvert fall stoppet varslene fra virusprogrammet mitt, og de har ikke kommet tilbake.

Nå er ikke jeg den skarpeste kniven i skuffen når det kommer til data. Men det er visst ikke så dumt å fjerne utvidelser på denne måten fra tid til annen uansett, har jeg forstått. For du har nok flere enn du aner, og ting hoper seg opp og tar plass og kapasitet. Du risikerer å miste ting som ADblock samtidig, men sånt er jo kjapt å få på plass igjen. Du kan også klikke deg inn på de nevnte tre prikkene, gå til «flere verktøy», videre til «utvidelser», og der fjerne en og en, om du skjønner så mye av hva som ligger der. Det gjør gjerne ikke jeg. Like lite som jeg forstår hva alt som ligger under «programmer» er. 

Det var datahjørnet. Men min verden har flere hjørner, og et av dem er kunst. Der arbeider jeg videre på porselensprosjektet jeg nå har startet opp, og har fått laget noen skisser som nå står til tørk, før de skal brennes. Og ja, det er litt morsomt å dreie igjen etter atten års tørke, kjenner jeg. Ikke så morsomt at jeg ville hatt det som levebrød igjen, men likevel innafor, som en sier. Så får jeg nå se hva det ender opp i. Ideene og mulighetene er i hvert fall mangfoldige pr. i dag.



I går hadde vi storfint besøk på atelieret. Galleri Vox, hvor jeg arbeider, er et tiltak for kunstnere med psykiske problemer, slik at de kan få arbeide videre på tross av sykdom og uførhet. Dette er et tiltak som betales av NAV og Bergen kommune. Selve driften er satt ut til Fretex, som er en bedrift som driver med attføring. For vårt tilfelle er attføring likevel ikke motivet, Galleri VOX er i stedet det som kalles en varig tilrettelagt arbeidsplass. Det det heller ikke er, er et behandlingssted. Daglige ledere er alle kunstnere selv.

Besøket vårt i går, skyldtes at det har kommet nytt blod inn på sjefsnivåer i Fretex, og disse ville gjerne bli kjent med og åpne for dialog med oss. En dialog jeg ble en liten del av, og det føltes bra, med tanke på å ha en stemme i videreutviklingen av stedet. For alt kan utvikles videre, om en har lyst. 

Så, for å oppsummere, så har det vært et par gode opplevelser i hverdagen min i det siste. Ut fra den påstanden, går det videre an å lese seg fram til at gode opplevelser ikke nødvendigvis må være gigantiske for å bli klassifisert som gode nok til å snakkes om. Og det er fint å huske på. Og viktig. For meg ble høyderne å løse et lite virusproblem, bli tent av litt  leire og dreiing, og å få sagt litt om hva jeg mener til dem som styrer bruken av pengesekken jeg er avhengig av for å ha en atelierplass, der jeg fortsatt kan være i stand til å arbeide med kunsten min.  Det er tre ting på en gang det. Og det igjen er jo reine føkkings kinderegget. Ikke verst for en trygda.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link:








1 kommentar: