Som en reder...

I dag er det søndag, og jeg skal spise kålruletter til middag hos svigermor. Det tror jeg blir godt. Jeg har ikke spist kålruletter siden jeg var barn, og det begynner jo å bli noen år siden. I stedet har jeg i blant spist en lettvin versjon, hvor en koker store kjøttdeigboller sammen med kål. Litt som når en lager fårikål, minus sauen. Kjøttikål kaller jeg det, og serverer det med poteter og hvit saus. 

Mat er godt. Stort sett. Og i går var det som nevnt i forrige blogginnlegg hønsesuppe som sto på menyen. Eller mer rett: Hønsegryte. Den smakte utmerket, og det ble fjorten porsjoner av ei tre kilos høne fra Rema til 77 kroner. Det er kr 5,50 pr porsjon det, pluss ca. kr 8 pr. porsjon for grønnsaker også. Dvs til sammen rundt tretten, fjorten kroner pr porsjon. La oss si femten da, for ikke å underdrive. Så ganske billig er det også. En porsjon med Fjordland koster vel det mangedobbelte. Her finner du oppskriften jeg brukte.

En annen ting som skjer hos meg denne søndagen, er at jeg vanner blomster i dag. Det gjør jeg hver søndag, og har påminnelse lagret på data og tlf. Uten påminnelsene ville jeg rimelig sikkert glemt det. Så det er jeg fornøyd med. Blomstene ser ut til å trives, og det skaper trivsel for meg også. En lever som en reder, sies det.

Trivsel er viktig. Trivsel ligger i samlesekken Tilfredshet. Og tilfredshet er ofte nok i seg selv. Vi er opplært til å søke Lykken, men lykke kommer i små blaff, mens tilfredsheten kan vare over tid. Greia med tilfredsheten er likevel at den ofte krever litt egeninnsats. Når jeg har vasket opp eller tatt huset, for eksempel, føler jeg meg tilfreds. Og den tilfredsheten går ikke over i løpet av en time, den varer en stund. Lenge nok til at jeg kan finne andre områder og ta tak i, som jeg også kan høste tilfredshet ut av. Og slik gikk no dagan.

Det som i blant er en utfordring for min egen tilfredshet, er helsa. Den er ikke alltid på topp. Og siden en del av helseutfordringene mine handler om angst, blir jeg til tider litt ensom. Angsten hindrer meg i å gå ut i verden og være sosial på en måte som folk flest kanskje tar som en selvfølge. Det igjen må ikke bety at eneste løsning er å sette seg ned og gremmes, i stedet får en finne andre områder hvor tilfredshet får levevilkår. Så i tillegg til å vanne blomster på søndag, er  jevnlig omgang med kjæresten min et pluss for meg. Det samme med tid brukt sammen med barn, bonusbarn og barnebarn. I tillegg jobber jeg på et atelier tre dager i uken, og kommer meg ut og treffer folk da. Likevel, det blir en del alenetid. Og i blant blir lyden av stillhet nærmest overdøvende. Men heldigvis trives jeg oftest greit i mitt eget selskap, om ikke angsten er for påtrengende, eller en depresjon bringer meg inn i mørket.

Noe som har fylt dagene mine litt de siste årene, er Vannlandet. Det å skrive blogg har gitt meg en mulighet til å sette ord på tanker og følelser, som jeg kanskje ikke ville hatt uten bloggen. Håpet er at den som leser kanskje også får noen egne tanker ut av det jeg adresserer. At det finnes noe å gjenkjenne, som kanskje ikke alltid har en egen arena det kan få utfolde seg på. Mye av målet ved skrivingen har vært å fokusere på det positive ved tilværelsen, uten å fortrenge utfordringene. For en trenger ikke å fortrenge alt som er vanskelig for å ha det bra, tenker jeg. I stedet er det ganske sikkert at fortrengning gjør deg mindre tilfreds på sikt. Du vet den der klumpen i magen, som aldri blir helt borte samme hvor mye en smiler eller samme hvor høyt en ler. Det er mange som har en slik klump, andre har en diger elefant i rommet som til tider gjør tilværelsen litt for trang. Men det meste går an å snakke om, og de fleste følelser er til å leve med. Uten at en nødvendigvis trenger å kjenne på dem hele tiden av den grunn. Det er lov å ta en pause og i stedet se litt rundt seg.

Selv om Vannlandet har betydd en del for meg de siste årene, har jeg i det siste tenkt at det kanskje er på tide å avslutte bloggen snart. Det er jo ikke til komme bort fra at jeg ikke treffer like store lesergrupper som unge damer som skriver om skjønnhetsoperasjoner, dyre vesker og andre slike viktige ting, så i blant føles det litt bortkastet å bruke tid på dette. Men hva jeg skal finne på i stedet, vet jeg ikke helt, så vi får nå se. Det jeg med sikkerhet kan si, er at nå har jeg i hvert fall skrevet nok for denne gangen.

Bildet viser gårsdagens høne mens den står til kok.

Ta deg gjerne et par dansetrinn mens du lytter til musikken jeg la ved under Dagens link, om du ikke har noe viktigere å gjøre akkurat nå.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: