Helt ute på tur.

I går var jeg helt ute på tur. Jeg er det i blant. Denne gangen sammen med noen kolleger. Og nærmere bestemt til Rosendal, hvor vi ikke besøkte Baroniet, men Galleri Guddal. En tur som tok ca to timer hver vei med hurtigbåt. Setter en det opp med tiden vi faktisk hadde til rådighet ved galleriet/gården, som ble ca halvannen time for de fleste av oss, virker det kanskje som en litt dårlig investering, men det var det ikke. Båtturen var hyggelig, været var fint, og vel framme ble vi godt mottatt og servert god mat. Så alt i alt ble det en fin tur.

Maten vi ble servert kalte de Kjærlighetssuppe. Den var kokt på ramsløk og andre egenproduserte urter, og smakte som sagt utmerket. Glutenfritt brød til dem som trengte det hadde de også, og attpåtil et som ikke smakte papp. Til dessert ble det kaffe og kake, og for min del falt valget på suksessterte.

Siden Guddal er et galleri, ble det også til at vi tittet litt på kunst. Utstiller akkurat nå var Dronning Sonja. Noe som ikke akkurat høstet nevneverdig entusiasme hos undertegnede. Jeg har sett tingene hennes før, og de gir meg lite. Til gjengjeld selger de visst bra, det var røde lapper så langt en kunne se, så det er ikke vanskelig å forstå at det lønner seg å ha henne som utstiller. Men spennende var det altså ikke.

Det er ikke ofte jeg er ute på tur. Ikke på dette viset, i hvert fall. Selv om noen kanskje vil si at jeg stort sett er ute på tur hele tiden, så begrenser det seg vel til et par turer til butikken i uka, i tillegg til turer bort til kjæresten og til atelieret. Så slike små avbrekk som turen til Rosendal kan lyse opp en ellers litt rutinepreget tilværelse. Det MÅ ikke bli en positiv opplevelse, men ofte blir det det. Har du lest her på Vannlandet før, vet du ganske sikkert at grunnen til begrensningene i livet mitt,  hovedsakelig er angst, men også det at lungene mine er godt herpa. På turen i går kjente jeg lite til angsten, og det var tilrettelagt med bil, slik at jeg slapp å gå den timen det tok å spasere fra kaia til Galleriet. Det gjorde at jeg og et par andre fikk en time mer enn de fleste oppe på gården, hvor vi kunne kose oss i sola og snakke sammen. 

I slike settinger, hvor angsten i tillegg er fraværende, føler jeg at jeg åpner opp skallet mitt litt mer enn til vanlig. Og det har jeg nok ikke vondt av. I etterkant føles det i hvert fall som en god ting. For åpner en opp skallet litt, viser en ikke kun mer av seg selv, en slipper andre litt inn også. Og det skal ikke alltid så mye til, før en kjenner at akkurat det har litt for seg. Livet med angst handler jo ellers mye om å være i forsvar de gangene en er utenfor sin trygge sfære. Og forsvar blir en sliten og ganske drittlei av i lengden. 

I dag skal jeg en tur på sykehuset og ta noen prøver. Det er også noe som trigger angsten min. Jeg må finne fram på steder hvor jeg ikke er kjent, og forholde meg til mennesker jeg ikke har møtt. Men det pleier å gå bra. Ofte handler det om angsten for angsten i forkant, men så går det fint når jeg omsider har entret situasjonen. Etter turen til sykehuset, skal jeg bort til kjæresten og lage Thaimat til henne. Ikke mye angst i det. Det hadde jo vært ille. Kjæresten elsker mat fra Thailand. Helst hottest mulig. Selv har jeg også etter hvert begynt å like slik mat, så det passer jo utmerket. Det eneste jeg sliter litt med er det evindelige sitrongresset de skal ha i alt mulig. Men ellers er det meste utmerket for ganen. 

Retten jeg skal lage i dag kalles Thai red curry med kylling. Og den inkluderer ikke kun sitrongress, det skal sitronblader i den også. Men det går det sikkert an å leve med. En kan ikke alltid kun spise det en allerede har som favoritt. Nye smaker gir ofte nye favoritter. Slik nye utfordringer en tar, gjerne gir nye gleder, og nye dører en åpner, leder til enda flere dører en kan åpne. Om ikke med det samme, så i hvert fall over tid. 

Oppskriften jeg skal bruke i dag, var det kjæresten som fant, og om du er interessert, kan du se den her.

Og da har jeg fått satt ord på det jeg følte behov for i dag, så da runder jeg av.

Bildene er fra turen i går. Noen ble tatt på gården/galleriet, de andre ble tatt fra båten.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: 

Linkin Park-vokalist Chester Bennington døde nylig. Her er en av låtene som vi vil huske: