Før og etter.

Det er mandag. Dagens bilder viser lunsjen min, før og etter måltidet. Noe som ganske sikkert er rimelig uinteressant for de fleste å forholde seg til. Litt på samme måte som det ser ut til å være totalt uinteressant for regjeringen hvordan det går med folk som ikke sitter på en fast og sikker inntekt mellom en halv og en hel million, de som har noen helseutfordringer osv. Her kan du eksempelvis lese om et av utøyaofrene som ble skutt tre ganger og mistet ene armen, som nå tvinges til å gå på sosialtrygd, samtidig som det trues med å ta pant i boligen hennes. Dette er likevel bare ett eksempel, som tilfeldigvis får oppslag i media. Antagelig på grunn av Utøyakoblingen. De fleste sakene hører vi ikke om i det hele tatt. De som mistet tilgang til trygdebil, de som mistet støtte til fysioterapi, de som mistet bostøtten osv. Vi hører ikke om dem, de bare tvinges stille inn i fattigdom av regjeringen, mens alltid like smilende Erna gir seg selv lønnspåslag og gratis parkering i den nye Stortingsgarasjen, og proklamerer med tyngde at nå må vi belage oss på å stramme inn livreima. Jeg tenker at hun har flere tilgjengelige hull i beltet enn meg, for å si det sånn. Samtidig som Siv hevder med bravur at Frp er småfolks parti, og i samme øyeblikk øker antall bommer en må betale i for å komme seg til jobb og få unger til barnehager eller trening. Alt mens Teslaer subsidiert med flere hundre tusen sklir lydløst og gratis igjennom bomringene i bussfilen. For alle de som ofres for tiden, hjelper det også lite at det har blitt lov med Segway og lakrispiper. De har andre problemstillinger å forholde seg til. Det er andre ting enn slikt vi alle burde ha fokus på. Og helst før det er for sent, og "før og etter" også finner livet ditt.

Det er mandag. Mandag er dagen da kjæresten og jeg handler inn mat for uka til svigerfar. Han var for få år siden en sprek og arbeidssom mann. Men han ble invalid etter en blodpropp i hjernen, og er lite mobil nå. Selv er jeg ikke like dårlig stelt. Jeg kan fremdeles bevege meg rundt. Men jeg mistet støtte til bil. Og jeg mistet den lille bostøtten jeg hadde. Og gudene vet hvordan det blir når jeg pensjoneres om noen år. Det er ikke mye pensjon oppspart etter et liv som fattig kunstner, og deretter en uføretrygd. Trøsten er at jeg eier lite de kan ta fra meg. Så får jeg heller kutte ut frukten og spise havregryn resten av livet. Eventuelt sette meg på taket og la kråka få ta meg.

Det er mandag. I morgen og onsdag blir det en tur på atelieret. Torsdag reiser vi som arbeider der en tur til Rosendal. Vi har oss hvert år en liten sommertur til en eller annen destinasjon. Helst kombinert med litt kunst og god mat. Denne gangen skal vi spise på Guddalstunet, som ligger noen kilometer fra Baroniet. Der er det også et galleri. Akkurat nå er det Dronningen som stiller ut der. Noe som er fullstendig uinterresant for meg, men jeg gleder meg til maten. Båtturen fra Bergen blir sikkert også grei. Mens fredag skal jeg på sykehuset og bli undersøkt for beinskjørhet. Det ble oppdaget en liten binyresvikt i meg for en tid tilbake, og beinskjørhet kan bli en komplikasjon som oppstår da. Men jeg satser på at det ikke vises noe som blir verdt å skrive blogg om. 

Det er mandag, og nå har jeg skrevet nok for denne gang. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive noe i det hele tatt i dag, men jeg ble så provosert av historien til jenta fra Utøya, at jeg måtte sette litt ord på det, kjente jeg. Føkk regjeringen! Føkk Erna! Føkk Siv! Føkk kynikerne, de som raserer mens de meler sin egen kake! Føkk hele bølingen!

Dere andre får ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: