Veien til Nangilima.

I går så jeg en artikkel som fortalte at det var laget et musikkstykke som kan dempe angst. Det er den musikken du finner under dagens link på bunnen her.

Om musikken virkelig gjør en forskjell, skal jeg ikke påstå noe om. Men om den gjør det, er det jo bra. Selv om det kanskje ikke passer med musikk i alle sammenhenger, og at det anbefales ikke å bruke den mens en kjører bil. 

Så hva er angst? Det kan du lese litt om her, selv om artikkelen begrenser seg til å handle om panikkangst. Panikkangst får deg i blant til å tro at du holder på dø. Men dessverre er angst mer enn det. Alt fra en liten murring, til det nevnte panikkanfallet. Fra en svak skjelving på hendene til at en ikke klarer å røre seg. Og i blant er angsten tilstede over lang tid. Minutter, timer, dager.

Hva som utløser angst, kan være forskjellig fra person til person. Selv sliter jeg mest med sosial angst. Men jeg kan også oppleve å få angst når jeg er helt alene, uten at jeg klarer å forstå hvorfor. Videre kan jeg få angst av å gå på akkord med egne følelser. Dvs om jeg spiller at jeg føler noe annet enn jeg gjør. I tillegg har jeg opplevd dødsangst.

Vi skal alle dø. Og til vanlig er jeg rimelig avslappet i forhold til det. Men, altså ikke alltid. Selv om det er ganske lenge siden jeg har fått angst av tanken. Jeg vet ikke hvordan du forholder deg til saken. Om du tenker mye på hvordan slutten blir, om det i seg selv føles ille, eller om du skyver det hele fra deg. Men uansett skal vi altså alle dø. Jepp, du også. Og jeg.

I går leste jeg en artikkel om Ingvar Ambjørnsen, der han forteller at han forventer seg en kjip død. Han regner med å bli langsomt kvalt. På grunn av kols. Og det høres ille ut. Selv har jeg også kols. Så det han hevdet fikk meg jo til å tenke litt. Men det fikk meg ikke til å resignere. I stedet tenker jeg at det blir viktig for meg å være i bevegelse og å ta vare på kroppen så godt jeg kan i årene framover. Og så får jeg håpe at hjertet går til helvete før lungene, eller at avslutningen kommer brått av andre årsaker. For jeg er ikke så glad i å lide. Å lide fysisk er enda verre enn å møte folk i trafikken som ikke bruker blinklys.

I tillegg til å slite med angst og kols og folk som ikke bruker blinklys, er jeg kunstner. Det gir meg en mulighet til å snakke om slike ting som for eksempel døden, eller andre utfordrende sider ved det å være menneske, på et vis som føles bra for meg. Så det gjør jeg. I kunsten min. Langt oftere enn jeg forsøker å si noe om alt det fine ved livet.  Selv om dét også finnes. Også i mitt liv. Det er mye fint i mitt liv, og jeg snakker i blant om det her på Vannlandet. God mat og kjæresten min, barna mine og barnebarnet. Det skal ikke stå på gode ting. Men det er altså her på Vannlandet. I kunsten min blir det annerledes. Sommerfugler og blomsterenger og fellesmiddager er ikke det jeg liker best å skildre når det kommer til kunst. I stedet vil jeg helst snakke om verdier. Det lille menneskeverdet, som burde følge oss gjennom barne- og voksenår, men som ikke gjør det for alle. I mitt hode virker det som om menneskeverdet for mange blir nært knyttet opp til lommebøker og BMI og god fysisk og psykisk helse. Og det er trist. Og verdt å snakke om. Synes jeg. Så da gjør jeg det.

Nå for tiden arbeider jeg mot en utstilling som tar utgangspunktet i døden. Men den omhandler også dette med livets verdier. Den vil ha en kobling til Astrid Lindgrens bok Brødrene Løvehjerte, og et minne knyttet til en far og en datter. Det er likevel ikke mitt minne. Men det gjør ikke noe. Ikke alt trenger å handle om meg bestandig. Bare ca. 90 prosent. Jeg er gavmild sånn.

I Brødrene Løvehjerte er det mye å hente når det kommer til symbolikk, som jeg kan bruke i bildene mine. Dagens bilde viser en kulltegning, som tar utgangspunkt i ordene «Gå mot ljuset, Skorpan». Men jeg vet ikke om det blir den endelige tittelen på det. Kanskje blir det «Veien til Nangilima», eller noe helt annet. Den som lever får se.

Sånn, dett var dett. Dagens blogg er ferdig. På tide med en ny kopp kaffe.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: