Hvem som tjener og hvem som taper.

I dag våknet jeg av lekende barn utenfor. Og det er jo egentlig greit nok, siden klokka nærmet seg halv elleve. Da har de det verre i Sandefjord, der klokkene i en kirke spiller salmer og sanger hver time. Her har nok enkelte entusiastiske klokkespillelskere tatt litt av i sin begeistring over ny leke. Samtidig blir det en litt morsom kontrast, siden den såkalte helgefreden visstnok diskuteres igjen. Enkelte vil ha lov til å bråke også på søn- og helligdager. Ruse gressklipperen, bore, hakke, hamre og pusse opp både det ene og det andre. Enten det trengs eller ei. Selv synes jeg helgefreden er ganske god å ha. Og jeg tenker at fjernes denne loven, blir det snart fritt fram også for utenlandske arbeidere på slavelønn, pressluftbor, gravemaskiner og sprengladninger, enten de vil det selv eller ei. Og plutselig forsvinner helgetillegg også, og søndag har blitt en vanlig arbeidsdag, slik at du også må jobbe. Så kan en spørre seg om hvem som ville tjene på det.

Det er alltid noen som tjener på forandringer. Her til lands er det ofte de som allerede har nok, tenker jeg. For samfunnet er i en stadig forandring og skillene mellom fattig og rik øker. Og er du syk eller gammel og har du en trygd, gnages det hardt langs kantene på den. Ikke alltid så mye hver gang, men over tid blir det merkbart. Og så kan en spørre seg om hvem som tjener på det.

I Bergen skal vi ha Sykkel-VM i år. Da blir byen nærmest ufremkommelig. Store deler av den stenges for ordinær trafikk. Samtidig skrus nok prisene opp på det meste som kan skrus opp, mens ambulanser får vanskeligheter med å komme fram. Noe som visstnok vil koste Haukeland sykehusnesten elleve millioner. Og hvem betaler det? Selv er jeg lite interessert i Sykkel-VM. Jeg ser ikke poenget i å bruke millioner for at en liten gruppe i kondomdress skal få ta over byen og se hvem som er sprekest. Jeg møter nok av dem ellers på veiene. Hvorfor det er så ettertraktet å få slike konkurranser til byen, skjønner jeg ikke helt. Folkefest kaller de det. Sirkus for folket kan en også kalle det, men brød er det ikke. Så det handler vel mye om penger. Og så kan en spørre seg om hvem som tjener disse pengene, og hvem som betaler.

Nå skal det sies at jeg ikke helt klarer å oppdrive den store interessen for fotball heller, men de som løper etter ballen holder seg da innenfor gjerdene på et stadion. De løper ikke flere i bredden gatelangs. Så de plager meg ikke. Ikke har jeg fått forståelsen av at det koster så mye å ha dem innenfor gjerdet heller. Ikke for folk flest. Men noen tjener jo fett, har jeg forstått. Og får mye goder. Ikke kun spillerne. Og så kan en spørre seg om hvem de andre er. Kan det være de samme folka som ikke liker å legge fram reiseregninger?

For et par dager siden kjøpte jeg ei ny jakke, et par t-skjorter og noen sokker. Det var på Dressmann. Og det kostet meg ikke skjorta. Hvor klærne er laget og hvor mye arbeiderne får, vet jeg ikke. Men her er enartikkel om hvor lite det ville kostet oss, om arbeiderne som lager klær tilHennes og Maurits fikk til salt på bordet. Det er visst ikke mange kronene. To, tre kroner for ei skjorte kunne doblet arbeidernes lønninger, har noen regnet ut. Så hvorfor får de ikke det, kan en spørre seg. Du og jeg ville jo ikke gått konk av at et plagg kostet tre kroner mer. Så hvem er det som er tjent med at de lever på slavelønn?

Ja, ja, dette ble litt tanker rundt dette med hvem som tjener og hvem som taper. Noe skal en jo finne på en andre pinsedag. Men nå får jeg runde av.

Bildet er det yngste datteren min som har tatt.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: