De siste dagene har jeg hatt yngste datteren min hjemme. Hun
tok turen fra Kristiansand, for å overraske storesøsteren. Og overraskelsen
besto i en babyshower, som hun, et søskenbarn og venninnene til storesøster lagde
i stand. Et skikkelig overraskelsesparty. Storesøster så det ikke komme i det
hele tatt, og ble skikkelig tatt på senga. Heldigvis uten at sjokket resulterte
i en spontanfødsel. Men noen tårer ble det visst, etter hva jeg blir fortalt. Det
er fint å se at døtrene mine betyr noe for hverandre.
Yngste datteren min studerer i Kristiansand, så det er ikke hver dag vi ser hver andre. Derfor er det veldig kjekt når hun kommer hjem en tur. Det blir litt liv i huset, og vi koser oss med tv, god mat og småprating.
Men i morgen reiser hun hjem igjen. Så da blir det stille i heimen, slik det
pleier å være. Det er likevel ikke så veldig lenge til vi sees igjen. For senere i sommer tar kjæresten og jeg bilen sørover for å
hilse på henne og samboeren, og se på leiligheten de kjøpte for ikke lenge
siden. Samtidig drar storesøster med familie og søskenbarnet deres også nedover, så det
blir en skikkelig familiesammenkomst. Og det er jo kjekt.
Turen sørover blir kombinert med en svipp innom Østlandet
etterpå, slik at jeg også får hilst på søsknene mine. Det er visst tre år siden
jeg var der sist gang, så det er på tide.
Større enn dette blir ikke ferien min. Om en ser bort fra
den tiden jeg vil tilbringe hjemme hos meg selv. Ikke noen sydentur eller
safari i Afrika. Men det holder. Det er et avbrekk fra det vanlige, og
kjæresten og jeg får litt tid sammen der vi får dele noen nye opplevelser.
Å dra på en slik tur, er likevel ikke kun en fest. For det
var det der med angsten min da. Det er vanskelig å legge igjen den hjemme, så
den følger med på lasset. Vi skal for eksempel ha noen hotellovernattinger, og
det er ikke bare, bare for meg. Så allerede nå har jeg begynt å se for meg alle
situasjoner som kan bli utfordrende, angstfylte eller bare kleine. For slik er
det gjerne å leve med angst. Den nøyer
seg ikke med kun å styre livet når den kicker inn for fullt, den styrer mye av
resten av tiden også. Men det går nok greit. Ofte blir det ikke så ille som
fantasiene tilsier at det skal bli. Så denne gangen lar jeg den ikke stoppe
meg. Det som ikke dreper deg gjør deg sterkere, sies det jo. Selv om jeg ikke
er så sikker på at det stemmer. Jeg har hatt noen utfordringer i livet mitt,
uten at det får meg til å føle meg sterkere enn de som ikke har opplevd det
samme. I stedet er det vel ofte motsatt. De som ikke har stanget trynet inn i
vegger hele tiden, framstår som sterkest.
Sånn, det ble ikke så lange bloggen i dag, men nå har
datteren min stått opp, og jeg kan jo ikke bare sitte og hamre på tastaturet
inne på kontoret mitt da. Så nå runder jeg av.
Det øverste bildet viser eldste datteren min og første barnet hennes, mens bildet nummer to viser meg selv og døtrene mine da de var små.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar