En kremdag i kremlandet Norge.

Nå er det bevist, sies det. Vår felles stamfar eller mor er funnet. Og for dem som har problemer med tanken på at vi stammer fra apene og tviholder på at alt ble skapt på seks dager, blir det nok ikke enklere nå. For vi stammer fra en flatorm. Attpåtil en tvekjønna en. Så sug litt på den i nattens mulm og mørke, du.

Andre nyheter på nett i dag, er en påstand om at innvandring og integreringsminister Sylvi Listhaug sprer frykt i befolkningen. Selv om det nok er mer riktig å kalle henne MOT innvandring og integreringsminister, kanskje. Nå synes jeg dette med dagens innvandring er litt vanskelig å mene noe helt absolutt rundt i en håndvending, men jeg klarer likevel å formulere noen få ord rundt hva jeg opplever damen gjør med meg, og det er IKKE å få meg til å føle meg trygg. Såpass må jeg kunne erkjenne. Og ser en på kommentarfeltene under artikkelen, så er det vel kanskje ikke trygghet rundt framtiden som kjennetegner de fleste innleggene heller. I hvert fall ikke blant dem som støtter Listhaug og hennes ståsted. Slik jeg leser dem er meningene helst tuftet på en klart definert frykt for hva som kan skje med levestandarden, identiteten, pengene og damene våre om ingen setter ned foten og stenger dørene for pakket.

Utenfor vinduet mitt har lyset begynt å komme seg etter natten. Jeg våknet litt tidlig i dag. Men så la jeg meg også tidlig. Så jeg skal ikke klage. Men før jeg la meg i går, fikk jeg med meg Hver gang vi møtes. Der blant annet Ravi sang en av låtene til Eva Weel Skram, som er ene halvparten i duoen Eva & The Heartmaker. Ravi hadde omskrevet teksten til norsk, og den handlet nå om kjærligheten han kjente overfor datteren sin ( Du kan høre den her). Noe som etter hvert ledet til tårer hos de andre i programmet. Selv ble jeg ikke spesielt berørt. I stedet opplevde jeg det som om han la ned mye jobb i at jeg SKULLE føle noe, både via teksten og i selve framførelsen, og jeg ble mest opptatt av det. Det føltes litt som om han snakket til meg som en snakker til et barn. Ved selv å bruke litt barnestemme, men samtidig veldig kontrollert. Så det funker ikke for meg denne gangen. Følelsene han ville dele nådde liksom ikke helt fram til meg, det ble mest ord. Selv om jeg nok må si at jeg stort sett er en lettrørt liten faen, ble jeg mer rørt av Eva Weel Skram sine tårer og følelser, enn selve sangen. En mekanisme som er nedfelt rimelig solid i meg - jeg responderer ofte på andres synlige følsomhet med å bli rørt selv. Litt som når jeg blir smittet av andre som gjesper. Eller litt som mange ender opp med å kjenne på etter å ha hørt på Sylvi Listhaug.

Dagen i dag skal ellers fylles med krem. Det er en kremdag i kremlandet Norge. Eller, jeg skal bake boller som skal fylles med krem. Glutenfrie. For jeg har cøliaki. Dvs at jeg ikke tåler gluten. En utfordring som det går fint an å leve med. Det er litt som å ha ei kvise på ræva. Den er der, men det meste funker likevel. Du bør bare sitte mest på ene skinka en stund. Akkurat som det er med andre utfordringer en kan ende opp med; de er der, men vi trenger ikke alltid å gi dem all plass og all vår tid. Det går an å ha fokus på andre ting også. Om en fester blikket kun på ett punkt, går en lett glipp av noe som ligger rett ved siden av det lille punktet. For eksempel en glutenfri krembolle. Eller en person som kunne blitt en venn, selv om han eller hun kommer fra et annet land. Det er med andre ord viktig å ha evnen til litt vidvinkel i hverdagen. Ikke gå med hele fjeset ned i krembollen hele tiden. Ikke gå med skylapper. For skylapper finnes i våre liv, mitt inkludert. I mange former og farger. Selv om vi gjerne kaller dem sannheter, som en rettferdiggjørelse av vårt noe snevre synsfelt.

Da var dagens blogg straks ferdig, så jeg avrunder med noen ord jeg skrev en gang for mange år siden, da jeg følte jeg tillot livet mitt å bli altfor trangt. Noe jeg dessverre har en tendens til å tillate fremdeles. Hvordan det er med deg, får du selv vurdere.

ANKER

vær en sol

og natthimmel

over et hus

vær et loft og kjeller

vær glede

vær blues

vær et lysende rom

og et svart rom

og et rødt

vær et anker

og et spørsmål

vær en dør som står på gløtt

***

Dagens bilde er fra en utstilling jeg kalte synlig/usynlig.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: