Dagen startet litt tidligere enn planlagt i dag, men sånn er
det i blant. Trøsten er at ute skinner solen. I hvert fall foreløpig. Trøst
kjennetegnes jo sjelden av å vare så lenge. Om en er på jakt etter trøst hele
tiden har en havnet i en ond sirkel.
Den 17. er over. Og landet har feiret seg selv. På nett kan
en lese om russ som er stolte over hvor mye de har spydd, pingvinunger som blir stjålet fra foreldrene og om Erna som ikke vil høre på dem som er sure, når de
ikke er enige i med henne. Mens hun er trist over at politiet må gå med våpen, noe som skal foregå kun mens trusselnivået er høyt, bare at hun ikke kan love at det blir senket igjen. Så der har du den. Og Bergen fikk om ikke brød, så i hvert fall litt sirkus, mens
sirkusdirektørene fikk spalteplass for sin godhet.
Min egen 17.mai ble feiret i det stille, men spekemat og
tilbehør ble inntatt, og en spasertur i det frie sammen med kjæresten fikk jeg
også lov til å delta i. Så jeg er fornøyd. Selv om jeg kanskje for noen
framstår som litt surmaget når jeg peker på ting som de under linkene over her.
Men hallo. Litt kritisk må det være lov til å være.
Siden Vannlandet i utgangspunktet ikke er ment å handle om
sminke og interiør, damevesker eller jakt og fiske, men mer det
mellommenneskelige og til tider utfordrende, legger jeg også ut en link som
omhandler mobbing. For det er nå en gang slik, at mange barn vokser opp med
utfordringer de ikke burde ha fått. Og verdier er sjelden å finne i taushet, så
da bør jo noen snakke om det da. Slik at livets verdier kan komme innenfor
rekkevidde også for dem som i utgangspunktet ikke var så heldige som folk
flest. For bearbeiding og åpenhet er langt bedre enn taushet, og åpner lang flere dører.
Selv om det selvfølgelig er morsommere å lese om spennende
middagsretter eller dyre biler, så er slike lettvinte temaer likevel bare en
flik av livet. De er ofte kun adspredelser, tankeflukt, materialismerytteri og sovepiller,
i tillegg til å være drømmen om status og nytelse. Livets realiteter er ofte noe helt
annet enn det. Realitetene vi lever med er unger som blir syke og sykehus som legges ned, folk som kjøres i hjel og fartsgrenser som settes opp, naturvern og snøscootere, ras på vestlandsveier
og skilsmisser, vold og hat mot flyktninger, homofile, annerledestenkende og muslimer. De er fysisk og psykisk sykdom og begrensninger på den ene siden,
og meg, meg, meg og mitt og bare ligg unna på den andre. I det minste er disse tingene viktigere
tema enn hvordan sminke seg til fyldigere lepper. Noe som likevel ikke alltid
funker etter intensjonen. For der enkelte har hørt om måtehold og finesse og
klarer ting etter læreboka, klarer de fleste det ikke. Og så får vi unge jenter
med ei hvit stripe rundt munnen som gir assosiasjoner mer i retning
sirkusmanesjer enn noe hjemmehørende i Vouge. Mens noen av de mest uheldige havner her i stedet for på glanset papir. Og grunnen til det er at livene våre ikke kun handler om døtre og sminke og trutmunner, men også om sønner.
Dette ble mye linker. Om noen gidder å klikke på dem aner
jeg ikke, men det igjen bør jo ikke være utslagsgivende når jeg velger hva jeg
vil formidle. En trenger ikke alltid å velge det folk vil ha. Å leve som en
tilfredsstiller er ingen god rolle å skulle bære. I verste fall ender en opp
med å utslette seg selv, i et fånyttes forsøk på passe inn eller å ikke
utfordre noen. Og da har en jo ikke så mye tilbake. Uten kanskje trangen til
trøst fordi en alltid ender opp med å føle seg utnyttet eller usynlig. Men som jeg nevnte
tidligere, er en på jakt etter trøst hele tiden, så har en havnet i en ond
sirkel. Og det er bare en selv som kan bryte seg løs og gå vekk fra den.
SLANGEMENNESKE
***
Det øverste bildet viser et glimt av bonusdatteren min sin 17.mai.
Det er hun som står på toppen med armene i været. Bilde nummer to har jeg hengende over det ene skrivebordet mitt, som en påminnelse om ikke å strekke meg ut av ledd, etter alt som måtte ligne litt på gull.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link: 13 hester
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar