Blessed is he who, in the name of charity and good will, shepherds the weak through the valley of darkness.

I dag startet dagen litt over sju. Utenfor begynte et arbeidslag med å klargjøre for maling av lavblokka jeg bor i. Stillas skal opp og huset skal spyles og ingenting av dette foregår selvfølgelig lydløst. Så da ble det dårlig med søvn på meg. Og jeg regner med at det blir flere tidlige morgener på meg framover en stund. Etter hvert må jeg også forholde meg til malere som titter inn av vinduene mine, og det er en litt uvant opplevelse å forholde seg til, siden jeg bor i andre etasje. Jeg tror jeg vil få en følelse av å bli litt vel mye sett, noe som igjen vil få meg til å føle meg litt ufri. Jeg kan selvfølgelig trekke for gardinene, men da får jeg jo følelsen av å være innesperret. Så vi får nå se. Jeg får håpe det ikke tar for mange ukene med denne malingen. Trøsten er selvfølgelig at huset blir fint av litt vedlikehold. I utgangspunktet er fargen her gul, men kanskje blir den en annen nå. Er jo litt spennende bare det. Sebrastripete hadde vært litt gøy. Er jo lov å håpe.

Som den jevne leser kanskje har fått med seg, har jeg begynt å gå turer, i et lite forsøk på å bremse hastigheten på forfallet en smule. Og det har jeg holdt på med hver dag i en måneds tid nå. Noe som har medført at jeg opplever å ha fått mer energi. I tillegg føles rompa fastere og ryggen rettere. Og sånt skal en ikke kimse av.

Å gå disse turene koster selvfølgelig litt, men det er kjekt at det begynner å gi en smule gevinst også. Angsten min er for eksempel ikke like merkbar når jeg går lenger. Noe som sikkert skyldes at jeg går samme stedet hver gang. Nå er det også slik at jeg har kun en tredjedel lungekapasitet igjen på grunn av mange år med røyk og leirestøv og ting som for eksempel kvarts, og dette er en tilstand som ikke er reversibel. Ett navn på denne tilstanden er Potters Rot. Men jeg kan trene opp restkapasiteten til å fungere litt bedre. Det er målet. Og jeg merker allerede at lungene verker mindre under seansen nå, pluss at jeg ikke puster fullt så tungt når jeg går lenger, som jeg gjorde i begynnelsen. Det er selvfølgelig marginale forskjeller, men hallo: Lite, men godt, sa gutten, han patta katta.

Bildet jeg har på toppen av bloggen i dag, er ikke ferdig enda, men skal hete ”Stigmata”. Ut av såret i hånden tenker jeg å male blod som renner, men det skal være i regnbuens farger. Og hvem er det som bruker regnbuefargene som symbol? Jo det er homsene. Så får vi se da, hvordan det blir seende ut etter hvert. Det er ment å bli del av en utstilling hvor jeg tar elementer fra kristendommen og putter dem inn i det livet vi lever i dag. Symbolikk kan jo brukes til så mangt. Og det brukes. Det skal ikke stå på det. Symboler har blitt brukt til krig med korset på korsfarerens bryst, og av abortmotstandere som for eksempel Børre Knutsen. Og i dag er det jo litt vanskelig for homofile kristne å få de samme rettigheter og den samme respekt som heterofile, så da tenkte jeg at jeg kanskje kunne si noe som den som betrakter bildet kunne tenke noe på egenhånd om, når jeg brukte dette med stigmata i en slik sammenheng.

Bildet av den unge mannen på bilde nummer to, er så godt som ferdig nå. Det har fått tittelen Ezekiel 25:17, som viser til et bibelsitat som blant annet ble brukt i filmen Pulp Fiction.

 "The path of the righteous man is beset on all sides by the iniquities of the selfish and the tyranny of evil men. Blessed is he who, in the name of charity and good will, shepherds the weak through the valley of darkness, for he is truly his brother's keeper and the finder of lost children.
And I will strike down upon thee with great vengeance and furious anger those who attempt to poison and destroy my brothers. And you will know my name is the Lord when I lay my vengeance upon thee."

Planen min nå er å begynne å male et bilde av en annen ung mann, og det skal hete ”Bønn”. Bønn er jo noe mange kan ty til i blant, spesielt om livet blir veldig vanskelig, noe det jo blir i blant. Av forskjellige årsaker. Vi skal alle før eller siden kjenne på smerte, sorg, savn, meningsløshet og ikke minst hjelpeløshet. En kan jo også be om så mangt, og på så mange måter, og hvor som helst. En kan gjøre det i stillhet bak mørke gardiner, i et gudshus, eller en kan rope fra en fjelltopp. Mitt neste bilde skal ha en link til den form for tradisjon som selvpisking/selvskading/selvkorsfestelse er enkelte steder i verden, ofte i forbindelse med påske. På engelsk kalles utøverne av denne formen for tilbedelse/deling av Jesu lidelse, for Flaggelants.

Begge de to unge mennene jeg maler er nevøer av meg. Og jeg bør vel for min søsters sjelefred nevne at de har ingenting med bildenes innhold å gjøre. De er kun modeller.

Hvilke andre motiv jeg skal ha i denne serien med bilder knyttet til kristendom/symbolikk, vet jeg ikke enda. Men jeg finner nok på noe. Hvis ikke får jeg male noe helt annet. Et tre. Eller en bil. Eller kanskje hus, som folka utenfor vinduet mitt skal gjøre.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: Take Me To Church