Inne i sølvpapiret var det plassert en liten pille. En valium.

I går var jeg i bryllupet til Svigermor, hvor hun fikk sin Per Erik. Og det var en opplevelse jeg vil huske en stund.  Jeg tar ikke så ofte del i slike ting, så det ble mange inntrykk. En periode føltes det som om jeg hadde en birolle i en litt surrealistisk film, så det hele ble ganske fascinerende. Det minnet litt om rus, men jeg var sjåfør i går og klin edru hele kvelden. Uansett gikk det bra. Angsten min murret kanskje litt innimellom, men fikk aldri helt overtaket.

Da vi spiste var jeg så heldig å få kjæresten min på min ene side. Og sånt gjør ting lettere når en har litt sosial angst og sloss med. På min høyre side fikk jeg en mann jeg aldri har møtt før. Han viste seg å være brudgommens sønn, og vi var etter hva jeg har forstått blitt plassert ved siden av hverandre med hensikt. Svigermor mente vi kanskje kunne ha noe felles å snakke om. Mannen er musiker, og vokalist i gruppen Lovlydia  & The Cast of Ludo, fra Kristiansand.  Så dermed fikk jeg noen å dele litt tanker, erfaringer og vyer med også.  For meg var det vel kanskje akkurat dette møtet som ga meg mest. Selv om det også var rimelig festlig med diverse taler, mimring og allsang, en del folk godt over sin første ungdom serverte med patos. I tillegg var det veldig kjekt å få treffe den delen av kjærestens slekt som jeg ikke møter så ofte.  Det var tanter og søskenbarn, voksne og yngre. Og som en eldre dame sa i sin tale: Det er godt å komme sammen også når det ikke er begravelser.

I dag har jeg søkt litt på nett, vært innom Youtube, Vimeo og Spotify, og lyttet litt til noe av musikken Lovlydia har produsert. Og jeg er spent på hvordan et bryllup og et lite møte med en musiker vil gi ringvirkninger. For alt gir jo ringvirkninger. Og en trenger ikke å bli blåst over ende av en atombombe for at en skal merke det. Det går også an å få øye på små, små ringer på vei mot noe over et stille vann. Eller en liten bevegelse, kanskje ikke større enn rislingen i et høstfarget blad som møter et vindpust. Om en ser etter og er oppmerksom. I tillegg går det an å gå i møte med ringvirkningene, og bruke dem til noe kreativt.

I dag regner det i Bergen. Vanndråpene slår mot vinduet her jeg sitter og skriver blogg. Det er godt å sitte inne og ha det godt og varmt en slik høstdag. Det er også godt å kjenne på at jeg har kommet meg helskinnet igjennom noe jeg fryktet kunne bli veldig vanskelig. I går, før jeg dro i bryllup, puttet jeg en bitte liten ball av sølvpapir i en liten lomme i dressen min. Inne i sølvpapiret var det plassert en liten pille. En valium. Det føles absolutt ikke ille at den ligger der fremdeles.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: Lovlydia & The Cast of Ludo