Så er det bevist. Kunstnere er galere enn andre folk. I det
minste i forhold til hyppighet. Uten at den kunnskapen forandrer så mye i ditt liv, eller mitt. Min galskap står seg godt uansett. Den trenger ikke å ha andre kunstnere å
støtte seg på, i en slags fellesskapsgreie, for at den skal bli stueren, fascinerende
eller klisjéoppfyllende for omverden.
Min galskap er ellers ikke så lett å se bestandig, om en
ikke kjenner meg, siden den dreier seg om angst og depresjoner. Så jeg kler meg
ikke naken og løper ut på gata med direktiver gitt fra Gud om å redde verden. Jeg
har heller ikke kontakt med utenomjordiske som gjør at jeg plutselig skriker
mot himmelen en dag jeg går i byen. Like lite som jeg er oppdageren av
intrikate mønstre og sammensvergelser som foregår rundt meg, og av den grunn
skriver lange brev til diverse myndigheter og aviser for å advare de som sitter
på stor nok makt til å ta tak i det forferdelige.
Angst kan derfor for noen kanskje høres ut som en greie en
ikke trenger å skrike så mye om. Men om den har slått seg ned i deg, påvirker
den livet ditt. Så for akkurat den som har en angstdiagnose er det en big deal uansett.
Angst kan gi seg mange utslag, og komme i mange former. Selv
sliter jeg med sosial angst i tillegg til panikkangst. Den sosiale angsten er
lettest å koble opp mot situasjoner enn panikkangsten, og derfor lettere å
forstå, forutse eller unngå. Forrige kvelden hadde jeg et lite anfall av den
siste sorten, panikkangsten. Jeg vet ikke hvorfor det kom. Kanskje handlet det
om at jeg var sliten. Uansett kom det kastet over meg. I sofaen hos kjæresten
min. Og jeg trodde jeg skulle dø. For alt oppløser seg når slike anfall inntreffer.
Det vil si at jeg opplever kaos, og å falle i biter utfor et stup uten synlig
bunn. Ingenting henger sammen lenger. Tanker og følelser skiller lag, jeg blir
svimmel og forvirret og jeg kan miste evnen til å snakke eller å bevege meg. Mens
panikken forsøker å tvinge fornuften i kne. Heldigvis var ikke dette siste
anfallet av de sterkeste, men det var likevel merkbart og var der i noen timer.
Og nå, et par døgn etterpå, henger det fremdeles i meg, på den måten at jeg er
redd for at det skal ta tak igjen.
Når det gjelder den sosiale angsten påvirker den meg mer over
sikt, på den måten at jeg former livet etter den. Det vil si at den styrer
mange av mine valg. Jeg kan for eksempel ikke gjøre ting som å ta buss. Det er
ikke alltid jeg kan gå på butikken. Og ikke alle sosiale sammenkomster er like
velkomne. Noe som har medført at jeg lever ganske begrenset, eller kanskje en
kan si at jeg lever litt i utkanten av det meste.
For å holde angsten i sjakk, forsøker jeg å skape meg
rutiner. Rutiner gir forutsigbarhet, og en følelse av kontroll. Kontroll er en
ganske god følelse. Bare kjenn etter selv, så skjønner du hva jeg snakker om.
For vi har alle mistet kontrollen fra tid til annen. Enten i form av at vi blir
forlatt av noen vi vil holde igjen, at noen er utro mot oss, at bilen plutselig
sklir på glatta, at vi mister bestemors fineste mugge i gulvet eller at vi blir
krevd å gjøre noe vi ikke behersker. Det motsatte av hva vi føler i slike situasjoner,
er kontroll. Kontroll er med andre ord noe som er til stede mesteparten av tiden
din uten at du tenker over det. Når en har angst, er det mangelen på kontroll
som er mest til stede. Det betyr at jeg er i bilen som sklir på glatta og er på
vei mot et lite barn eller bestemors mugge nesten hele tiden. Så jeg forsøker
så godt jeg kan å unngå katastrofen. Noe som gjør at jeg kjører veldig
forsiktig, og forsøker å forutse hva som kan gå galt.
At livet mitt har kommet til å handle en del om angst og
depresjoner, betyr ikke at det er uten verdi, for meg. Det betyr heller ikke
at det er uten verdi for de som står meg nærmest. Hvor mye verdi livet mitt har
for deg som ikke kjenner meg fra andre steder enn Vannlandet, aner jeg ikke. På
den annen side vet heller ikke du hvor verdifullt ditt liv er for meg, så sånn
sett er vi ganske like. Og like er vi på flere områder, selv om det skulle være
slik at du ikke har en diagnose. Jeg kan for eksempel bli glad, eller lei meg
eller redd for å miste noen, slik du også kan. Jeg må i blant ha bilen på
verkstedet, jeg må vaske opp og vaske klær, betale strømregningen og jeg ser på
tv om kvelden. Akkurat som du. Så kanskje galskapen min ikke trenger å være en så viktig del for resten av verden, enten det gjelder de som finner sin oversikt gjennom å klatre til topps på egne fordommer, eller for deg som leser dette nå.
Kanskje diagnosen min bare er noe jeg kan få ha i fred, uten at noen dømmer meg av den
grunn. Slik jeg ser det er dommen jeg setter over meg selv likevel streng nok,
så du, for eksempel, trenger ikke å føle at du må ta ansvar for den. Du trenger
ikke å ta på deg jobben med å være min dommer eller bøddel. Du kan i stedet
ta ansvar for mange andre ting. For eksempel dine egne valg og handlinger,
eller hvordan du forholder deg til ditt potensial.
Fordi jeg skriver det jeg skriver her på Vannlandet, så vet
du noe om meg. Men jeg vet også noe om deg. Jeg vet blant annet at du har et potensial, og
jeg håper du også vet det. Et potensial er ikke hva du får til, men hva du kan
få til. Og jeg vet du har evner, følelser og lengsler. Jeg vet at du som meg,
forsøker å skape et trygt liv for deg selv og de rundt deg. Enten du sitter i
rullestol, har fysiske smerter i kroppen som hemmer bevegelsene dine, er
bipolar, full av angst, har tvangshandlinger, aspergers, ADHD, er arbeidsledig,
voldsoffer, nyskilt eller i sorg over noe eller noen. Og det fine er, at på
tross av utfordringer en kan møte, så dukker det også opp ting som får oss alle
til å glede oss. Jeg, for eksempel, sitter her med en god kopp kaffe. Og det er
ikke så verst. Senere i dag skal jeg en tur til kjæresten min. Der skal jeg
hjelpe datteren hennes med å kjøpe en kjole på nett, for det har jeg lovt henne.
Senere skal jeg spise middag. Og i kveld skal jeg se litt på akvariefiskene
mine og tenke noen tanker rundt alle mine kunstneriske prosjekt som snirkler
seg sakte framover, i det som er mitt lille liv i utkanten av ditt.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link: Somewhere Over The Rainbow
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar