Bønn og skalpell, hånd i hånd.

Det er mye en kan tro på. En kan tro på faenskap, flaks, en gud eller seg selv. Bare for å nevne noe. Mulighetene er nesten ubegrensede når det kommer til det å tro. En kirurg i Troms tror blant annet at han kan helbrede ved hjelp av bønn. Bønn og skalpell på en gang. Det må en si er ganske spenstig. Da mangler det bare én liten ting før det blir et Kinderegg. Jeg lurer på om det finnes en psykolog som kan fjerne angsten min ved hjelp av bønn. Selv om jeg selv ikke akkurat tror det er noen håp i den retning, tror jeg likevel noen vil si at akkurat slike mennesker finnes. Rundt om kring i landet, kanskje på Snåsa.

Det er ikke så enkelt å finne noe å tro på. Noe solid. Noe bautalignende. Noe vi kan støtte oss på. Det er jo så mye å velge mellom. En ung indisk kvinne jeg har blitt kjent med fortalte om sin barnetro. Jeg synes det var spennende å høre det hun hadde og fortelle. Hun er Singh, som jeg tror viser til Sikhisme, og hun fremhevet viktigheten av å skille mellom religiøsitet og kultur. Eksempelvis på den måten at kastesystemet i India handler om kultur, ikke religion. Skal tro om vi i Norge likevel har lært noe av den gamle indiske måten å se ting på. Her er jo kristendommen på full vei ut, mens kastesystemet er på full fart inn.

Selv om nordmenn ikke går med kastemerke i pannen, finnes det andre flotte muligheter til å skille mellom folk. Om de måtene en velger til skille klinten fra hveten er så eksakte bestandig eller ei, får stå sin prøve. Enkelte ville vel hevde med lidenskap og avstandtagen i blikk og stemme, at jeg for eksempel tilhører kasten White trash, siden jeg er uføretrygdet på grunn av en psykisk lidelse og av den grunn ikke lenger eier mitt eget hus. Jeg har med andre ord ikke så mye å skilte med. På den annen side kan jeg jo påberope meg å tilhøre en Kunstnerkaste, så for noen tolerante vil kanskje den siden av meg veie tyngre.  

For tiden arbeider jeg med en serie selvportrett, der jeg setter meg inn i roller jeg ikke er helt bekvem med til daglig. Mitt neste selvportrett skal hete nettopp White Trash. Det ikke helt ferdigmalte selvportrettet som følger denne teksten er en del av samme serie, men har ennå ikke fått en tittel. Tips mottas derfor med takk.

Jeg tror det er på tide at vi lager noen nye grunnregler med hensyn til kastetilhørighet i vårt langstrakte land. Slik det er nå oppleves det jo som vanskelig å skille ting. Gammelrike og nyrike går hånd i hånd, mens psykisk syke, mentalt handikappede og rusmisbrukere blir samlet og behandlet i de samme kommunale råd og budsjett. Nyansene forsvinner innen de forskjellige kastene og båsene. Og sånt er jo ikke til å leve med, for hvordan skal en orientere seg om ikke ting er tydelige. Enkelte fra de lavere kaster kler seg jo i tillegg ved hjelp av støtteordninger på en måte som ikke skiller dem nevneverdig ut for et utrent øye, så snart har vi kun kjønn, hudfarge og knekk i håndledd til å orientere oss etter. Kanskje det er på tide å innføre tydelig merking også her til lands. Noe i retning kastemerke, gule stjerner på jakka eller en elektronisk brikke i nakken vi kan scanne med smart-telefonen vår. Slik at vi slipper å bruke tid på å lete oss fram i skattelister eller å google. Kanskje kunne det også være en idé å ha et tilsvarende merke på folks postkasser, som vi kunne scanne og lese av på en skjerm i bilen i det vi kjører forbi. For enkelte har jo en tendens til stenge seg inne, og da vil det bli vanskelig å få tilgang til brikken i nakken. At noen skipsredere og andre velhavende i stedet for å stenge seg inne rømmer landet og bosetter seg i skatteparadis fordi Norge er så grådig og nesten nekter dem salt til maten, får heller stå sin prøve. Det er jo tross alt forskjell på folk. Og ikke alle trenger å scannes. Noen er født til å fritas. Det får jo være måte på.

I dag er det tirsdag. Jeg våknet med stiv nakke og vondt i hodet. Jeg håper ikke det betyr at noen har puttet en brikke i nakken min i løpet av natten. Jeg velger å tro at så ikke er tilfelle. Noe må en jo tro på.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: Gresset er grønt for alle