Kjæresten og jeg har meldt oss på et filosofikurs. Det skal
dreie seg om ”hverdagsfilosofi” (hva nå det er), så jeg håper ikke lista legges
så veldig høyt. Jeg har aldri lest de store filosofene, så jeg har ikke så mye
å bringe til torgs. Men på den annen
side skal jeg være med på dette kurset for å lære noe, ikke for å lære bort, og det er jo så mange tanker jeg ikke har tenkt som bare ligger og venter på meg. Så jeg
får senke skuldrene og ikke fokusere på prestasjon.
Det er ikke så ofte
jeg melder meg på noe, i stedet har de senere år vært mer preget av å melde meg
ut. Eller stå litt på sidelinja. Selv om jeg selv kaller det å være selektiv.
En forklaringsmodell som egentlig dreier seg om å unngå for mye angst, for så å
unnskylde at jeg er slik. For angst er ganske ubehagelig. Og begrensende. Og
skamfullt. Og jeg føler ofte trang til å rettferdiggjøre at jeg har det på den
måten. Som om det er noe jeg velger, eller er skyld i selv. En form for straff.
Ikke nødvendigvis en straff for ting jeg har gjort, men mer for at jeg finnes.
På det verste kan angsten min være på grensen av hva jeg
holder ut, i det verden går i oppløsning og alt mister sin sammenheng. Det er
litt som om dagen til vanlig er synlig gjennom et kaleidoskop, der det danner
seg klare og gjenkjennelige mønstre med en logisk forklaring, men når angsten
kommer sitter du bare med neven full av fargede biter, som ikke henger sammen
og du vet ikke hva du skal bruke dem til. Og plutselig henger jeg ikke sammen
selv heller. Men de verste anfallene kommer heldigvis sjelden. Slik som det
også er med de største gledene i livet mitt. Selv om gledene mine ikke tar over
valgene mine på samme måte som angsten. Hadde jeg kjent på kjempeglede, og tatt
av opp mot skyene med en styrke i en eufori tilsvarende den altoppslukende
kraften i et panikkanfall, løftet av en gudelignende tro på meg selv i stedet for at handlingslammelse trykket meg ned,
hadde jeg nok hatt en annen diagnose enn angst. Så lagom er greit å leve med,
føler jeg.
I går følte jeg glede. Egentlig gjør jeg det nesten hver
dag, over forskjellige ting. Gjerne noe smått. Det jeg følte glede over i går,
var at jeg fikk til å starte på et nytt maleri, og at jeg opplevde å beherske
det. Det startet med at jeg malte over et bilde jeg hadde slitt med, for så å
gå i gang med et nytt motiv. Og det gikk så det sprutet, halleluja. Slike
øyeblikk er gode. Og vi har dem alle sammen. Om vi titter etter. Selv om ikke
alle maler bilder. For ofte handler det om å se det som finnes av gleder og
verdier en har i livet. Og ikke bare fokusere på det som er vanskelig eller
vondt; tidsklemma, unger som skriker, oppvask i alle valører og former som
skulle vært tatt, sykdom, savn eller folk som ikke ser deg.
Jeg leste en blogg i går, om hvordan vi kan påvirke våre
egne tankemønstre og hva vi fokuserer på. Tankegodset i teksten var lett å oppfatte og ga
mening, så titt innom og les selv, her. Kanskje kan de minuttene du setter av
til å lese disse få ordene om tankeprosesser, være begynnelsen til å skape en
forandring.
Hvor stor forandring hverdagsfilosofigruppen kjæresten og
jeg har meldt oss på vil bringe, vet jeg ikke. Kanskje leder den til en ny
retning, kanskje gjør den det ikke. Men uansett er det en forandring i
hverdagen, og det er også noe vi kan gjøre sammen, som ikke handler om tv,
unger, mat, regninger eller all verdens krav. Så sånn sett er verdipotensialet
allerede pekt på.
Å peke på noe er ikke det verste en kan gjøre. Det er mye
som er langt verre. For eksempel alltid å lukke øynene. Om en går med øynene
igjen er det nesten som å være blind. Men bare nesten. For du har et valg. Om du vil, kan du se deg rundt.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link: En song til modet
du skriver utrolig bra! din beskrivelse av synet på livet og alt, er så ærlig,og gjennkjennelig! lykke til på hverdagsfilosofi kurs:)
SvarSlettHei, adhdrawv.:)
SvarSlettTakker for veldig hyggelig tilbakemelding. Slike små glimt fra noen som leser det jeg skriver, gir inspirasjon til å fortsette. Dessuten gir det jo en fin start på dagen. Så nå har du gjort en god gjerning. Og det er jo ikke det verste en kan gjøre.:)
Begynnelsen på filosofikurset i går kveld gikk fint. Og både kjæresten og jeg fikk mange inntrykk vi kunne ta med videre og titte på sammen. Så det blir spennende å se hvordan det utvikler seg neste gang.
Ha en flott dag. I Bergen regner det, surprise.:)
Bjørn
Det var koselig og godt å høre at jeg kunne bidra til en god start på dagen:)
SvarSlett