"Well the paint was all cracked, it was peeled off of the wood. Papers where stacked on the porch where I stood."

Når det kommer til greie ting en kan gjøre, så troner rydding ganske høyt oppe på lista. Ikke fordi det er så gøy å gå i gang, eller å være midt oppe i det, men fordi det skaper en forandring. Å rydde frigjør plass. Om en rydder opp på pc-en, og kanskje defragmenterer litt, så sies det at den funker bedre etter, enn før opprydningen. For min egen del fungerer jeg også slik.

Det er mange steder en kan rydde. På kjøkkenet for eksempel. I skap og skuffer. Eller en kan ta et dypdykk i klesskapet. Og så kan en kvitte seg med ting en ikke lenger har bruk for.

Å kvitte seg med ting ligner på det å ta tilbake livet sitt, og plante beina i det som er her og nå, føler jeg. Og det er det lurt å gjøre i blant. For det er så mye som binder oss fast i fortid. Ting vi kaller minner, men som egentlig bare er rot og klamring til substitutter. Selvfølgelig er det greit å verne om objekter, bautaer vi har tilegnet oss, men om minnene ikke er annet enn for eksempel førti utrangerte t-skjorter, så er det neppe skadelig om noen av dem finner veien ut av huset.

I natt drømte jeg at jeg skulle flytte. Til et gammelt hus. Og etter som drømmen trådte fram vokste huset, til det besto av fire etasjer. Det ble enormt. Og stadig dukket det opp nye rom. De to øverste etasjene lot seg likevel ikke bruke, de var rasert. Og der det i begynnelsen av drømmen lot seg gjøre å pusse og flikke på ting og pynte med et strøk maling, ble det etter hvert klart at oppgaven var nærmest umulig. Likevel ga jeg ikke opp. Jeg forstsatte og forsøke å skape orden, og gjøre stedet levelig og til mitt eget. Og etter hvert fikk jeg også litt hjelp.  Hvordan drømmen endte, husker jeg ikke, men jeg husker jeg tenkte at jeg ville være tjent med noe mindre, og noe som ikke var så gammelt og slitt ned av andre.

Nå er jeg våken, og jeg skal ikke flytte. Likevel kan jeg gjøre noen valg, på flere plan i livet, her jeg bor, fysisk og mentalt. Slik at kaos ikke får fritt leide, eller alt forvitrer. Et av de viktigste valgene jeg kan gjøre er kanskje å lytte til råd. Å lytte til råd handler ikke om å underkaste seg, det handler om i utgangspunktet å være villig til å vurdere, og gjør det lettere å ta egne valg. Mer riktige valg.

Det kunne vært greit om ting lot seg gjøre på samme måte når det kommer til tanker og følelser, som det gjorde med det gamle huset. Om en bare kunne ta fram en støvklut eller et søppelspann eller en malepensel, og så rydde og polere noen flater, kaste alt en ikke har bruk for lenger og rydde plass for noe nytt. Defragmentere hjernen og få den til å fungere litt bedre.

Jeg tror at ting henger sammen. Det er det som er min erfaring. Det er sjelden noe står alene uten en sammenheng. Et enslig tre ute på en slette er i en sammenheng. Alt er avhengig av noe og alt påvirker noe. Så når jeg rydder rundt meg, tror jeg at jeg samtidig rydder inni meg.  Og effekten jeg oppnår er at dette er bra, dette liker jeg.

Når jeg liker noe, har jeg det langt bedre enn når jeg ikke liker noe. Når jeg ikke liker noe som helst, er jeg gjerne deprimert. Og når jeg er deprimert vokser angsten min. Derfor er det jo liksom et poeng i å gjøre valg som fører til at en lever i en setting som handler om å like. Ikke nødvendigvis med øyeblikkets nytelse eller premiering som mål, men en mer stabil tilstand. Det som krever en investering, og ikke bare er en flukt, unnvikelse eller selvmedisinering der og da.

Å rydde opp i sitt eget rot og sine etterlatenskaper er en god investering, føler jeg. Men jeg føler så mye og jeg tenker så mangt, slik du også gjør. Å skrive her på Vannlandet hjelper meg til å finne en tråd i alle disse tankene og følelsene. Noe jeg kan nøste opp. Så jeg slipper å vasse rundt i et hav av ull.

Jeg skriver. Hvilke løsninger du har valgt, aner jeg ikke, men noe hjelper deg til å holde ut, og noe hjelper deg til å gå videre. Noe får deg til å smile, og noe åpner hjertet ditt så ikke alt føles mørkt og trangt og forlatt. Dette noe er det mulig å bygge ut, om du klarer å finne ut hva det er. Kanskje kan dette noe bli din rådgiver, eller din hjelpende hånd. Slik jeg fikk hjelp i drømmen. Om du tenker på ditt noe som om det har en stemme. Og så lytter til den stemmen.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: House where nobody lives.