Vern.
I blant våkner jeg for tidlig og får ikke sove igjen. I går oppdaget jeg at ph’en i akvariene mine
hadde falt urovekkende, etter at tre fisk var døde over kort tid. Andre ting
som ikke interesserer deg nevneverdig, men som jeg likevel kan skrive om her
fordi det jeg er som bestemmer, er for eksempel at det er godt å sitte med
verandadøren åpen en tidlig morgen med kun en kopp kaffe som selskap, og høre
fuglene våkne.
Min verden er ikke så stor. Det er kanskje ikke din heller.
Min verden surrer rundt meg selv, så jeg er på en måte et senter i den. Jeg
synes det er en helt grei tanke å tenke, selv om jeg er oppdratt med streng
beskjed om ikke å innbille meg at jeg er verdens navle. Det er ikke alt jeg er
oppdradd til som henger på greip. Jeg ble for eksempel også oppdratt til å tro
at jeg ikke var verdt noe om jeg ikke gjorde ting riktig. Og siden lista lå
altfor høyt når det kom til riktighet, og definisjonen uklar, ble jeg oppdradd til å ikke bli verdt
noe som helst.
Alt dette som er meg, eller deg, med våre tanker, følelser,
erfaringer, tar liten plass på vår klode, men likevel tar det godt for seg av
plassen i vår bevissthet. Så da er det
vel kanskje greit å jobbe litt med bevisstheten. Kanskje ta en liten
opprydding, eller vask. For mye samler seg jo i krokene, og mye blir gjerne
liggende og støve ned av gammel vane, for plutselig å dukke opp på de mest uhensiktsmessige
tidspunkt. Jeg liker å tenke på slik opprydding som en form for å oppdra seg
selv.
Å oppdra seg selv er ikke så dumt. En må bare huske på og
ikke være altfor streng, og ikke ha det altfor travelt. En har jo hele livet å
ta av, så i blant må en gi seg selv litt fred og ro og tålmodighet. Det er ikke slik at den
som stresser mest får en premie.
For mange år siden var det slik at en banket bikkjer til
lydighet. Stokkeslag og rapp og spark var tidens løsning. Bikkja skulle kues og
tvinges til underkastelse. Og sånn ble også noen barn oppdradd. I dag vet vi at
det funker bedre å oppdra hunden sin ved hjelp av premiering. Vi vet også at
ros og hjelp til å stå oppreist fungerer langt bedre for barn enn en knekt rygg,
eller en knekt vilje. Så kanskje det funker slik etter hvert som en blir eldre
også.
Det er mange teknikker en kan ta i bruk for å knekke seg
selv. Alt fra et negativt uff når en ser seg i speilet en morgen, til dypdykket
i ei flaske på jakt etter friminutt i bunnen. I blant føles det langt lettere å
bryte seg selv ned enn å løfte seg. Likevel er det ikke umulig å snu på flisa
eller løfte blikket.
I min lille verden er jeg Herre. Det er jeg som bestemmer,
jeg som tar valgene og bærer konsekvensene. Det synes jeg er viktig å fortelle
meg selv. Aller best har jeg det i min
lille verden når jeg ikke sammenligner den med din verden. I min verden har jeg
akvariene mine, kunsten min, bekjentskaper og familie. I min bevissthet er dette
som å eie en skatt. I din verden finnes noe annet, noe som er din skatt. Men
det hjelper lite med en skatt om du har blikket stilt inn på gjørme. Det
handler om fokus. Sjøl er jeg dårlig på fokus, men jeg jobber med saken.
I det ene akvariet mitt døde tre fisk, men de som er igjen
har det langt bedre enn de hadde det i går. Jeg tror jeg gjør lurt i å ha fokus
på de som overlevde. I livet mitt er mye borte, og mye ble aldri mitt. Slik er
det også i ditt liv. Jeg tror vi gjør lurt i å ha fokus på det vi har, og det
som kan vokse og gro og blomstre, i stedet for på alt som ikke ble, eller det som ble feil.
Innerst mot huden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar