synlig/usynlig
Bergen er i dag utsatt for et formidabelt lysshow. Solen
flommer over oss, slik det gjerne gjør når vi går mot mai.
Og jeg leser på fjesboken at
det skal holdes en kunst og kultur festival i Canada, Roberts Creek Art
Festival:
Within the hidden forests along
the beaches of the Sunshine Coast in Roberts Creek are some of Canada's
foremost, most accomplished contemporary artists and creators. Painters,
Musicians, sound artists, film makers, sculptors and designers, all who have dropped
out of the urban experience in exchange for something more…real. Surrounded by
nature, equipped with technology, they contribute to the global creative,
social and material culture, under the radar, usually in gumboots and
underwear. This May long weekend, take a trip that will blow your mind. The two
day Roberts Creek Arts Festival is loaded with contemporary culture, music,
film, art and design. You will be amazed at what sustainable living actually
looks like. Beautiful studios, galleries, gardens and fields, filled with
creativity, performances, delicious local food, drink and engaged people. It will be a trip to remember.
Det er godt å se at slike arrangement
finnes. At verden ikke bare består av vold og politikere og krig og makt og
penger og mer penger.
Jeg leser også på nett at Inga
Marte Thorkildsen får på pukkelen får å ha engasjert seg i en incestsak. Nå
skal ikke jeg ha så sterke meninger om rett og galt, i forhold til hva som seg
hør og bør fra politikeres side i slike tilfeller. Til det mangler jeg innsikt
i reglement og jus. Men sett utenfra, så oppleves det som om at et engasjement
fra Inger Marte Thorkildsen i dette tilfellet, ikke nødvendigvis er det verste
en kan lese om, i vårt langstrakte land en solfylt aprildag.
Media er flinke til å
vinkle ting. Det samme er politikere. Så fort en eller annen trår litt feil, så
hiver en seg over vedkommende og prøver å gjøre mynt på det hele. Det virker
veldig ofte som om det er form, mer enn innhold, det blir fokusert på. Det
hauses opp et negativt fortegn, på saker hvor kjernen i et engasjement burde
fått et positivt fortegn. Saker blir som digre bobler fylt mest med luft. Angrepene
fra en politisk opposisjon, oppleves ofte for meg mest som retorikk kledd i
keiserens nye klær. Og en glemmer sakens kjerne i sin iver etter å kappe et hode.
Heldigvis består ikke min
hverdag kun av slike inntrykk som det siste. For mens verden humper og dumper
seg framover på sin tragikomiske måte, krever de nære ting også sin plass. Så i
dag skal jeg ut og kjøpe egg og kremfløte, for i morgen har kjæresten min
bursdag. Og hun ønsker seg min eminente bløtkake til feiringen. Så det må hun
få.
Andre positive ting som
skjer eller har skjedd, er at utstillingen til prosjektet jeg er med å drive – Prosjekt RÅ –
fikk spalteplass i Bergens Tidende, under den slående overskriften ”Rått parti!
Bergens tidende er et nåløye som ikke alltid er like lett å komme igjennom. Så
det var jo var jo kjekt at vi ble synliggjort. Og ikke ble vi slaktet heller.
Sitat:
Akkurat hva i ”Prosjekt RÅ” som vitner om frigjort skaperkraft og
hva som kan tilskrives en problematisk livssituasjon blir uvesentlig i denne
sammenhengen. Den kunstneriske diagnosen er uansett klar: friskt, sterkt og
originalt.
Bergens tidende 26 april, 2012 Øystein Hauge
Det er mandag morgen.
Natten har vært rolig og søvnen god. Sola skinner slik bare sola kan. Og det
ser ut til å bli en stålende dag.
***
***
Ha en fin dag
Bjørn
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar