Utsikt
I dag hadde jeg ikke tenkt å skrive blogg, men så sitter jeg
her likevel. Tre andre ting jeg ikke hadde tenkt å gjøre i dag var:
Forsøke å fly bare ved hjelp av bingovinger, reise til et
sted jeg ikke har hørt om, spise gele med sugerør.
Av fire ting jeg ikke hadde tenkt å gjøre, gjør jeg altså én,
foreløpig. Det vil si 25%. Så kom ikke her og si at jeg er stivnet i vanetenkning
eller forutsigbarhet. Å nei, her pusher vi grensene.
Skulle du kjenne på en trang til å liste ned noen ting du
selv ikke hadde tenkt å gjøre i dag, så gjør endelig det. Du kan jo begynne med
at du ikke hadde tenkt å liste opp ting du ikke hadde tenkt å gjøre. Om du i
tillegg stopper der, og nøyer deg med ett punkt på listen din, er du oppe i
hundre prosent med tanke på å overraske deg selv gjennom å gjøre ting du ikke
hadde tenkt å gjøre. Det burde jo kvalifisere til en fucking medalje. For hvor
ofte finner en egentlig noe som er hundre prosent.
Selv er jeg hundre prosent ufør. Det skyldes at lungene mine
er skikkelig herpa, pluss at jeg har en psykisk diagnose som går på angst og
depresjoner. Jada, jada, jeg maser om de tingene der, men poenget er at jeg likevel
gjør ting. Tre dager i uka er jeg på atelieret og maler noen timer, med tanke
på egne framtidige utstillinger. I tillegg arbeider jeg for å fremme Outsider
art, og planlegge utstillinger i den retning. Ikke fordi mine egne arbeider
tilhører retningen Ousider- eller Raw art, men fordi jeg finner denne
kunstformen spennende, og fordi jeg vet at det å skape bilder er viktig for de
som utøver den. Så på den måten kan en se at dette med prosentsatser og dill og
dall ikke alltid henger på greip.
Jeg er ikke alene om å arbeide for å fremme Outsider art i
Bergen. Vi er tre stykker som har startet et prosjekt vi kaller Prosjekt RÅ. Det kan du lese litt om her. For å knytte til oss
potensielle kunstnere bruker jeg for min del Facebook. For der er det mye å
finne. Og jeg forsøker å skape et nettverk med tanke på fremtidige utstillinger
i inn og utland, samtidig som jeg viser mye av kunsten jeg finner på
Facebooksiden min.
Det finnes mange som er uføre eller handikappede som likevel
gjør noe. Noen så kanskje Lars Monsen og co. streve seg fram i naturen. De
viste at det er mye en kan klare selv om en har oddsen mot seg. Hvilke odds du
som leser her har fått utdelt aner jeg ikke, men du har sikkert litt å gå på,
med hensyn til valgmuligheter og gjennomføring av ting av berikende natur. Det
er mulig å finne verdier i livet om et bein forsvant eller en fikk en diagnose.
Min mor måtte amputere et bein. Det førte til at hun ble sittende i rullestol
de siste årene av sitt liv. Men hun var glad i blomster, og brukte mye tid på å
stelle potteplantene sine. Slik fant hun noe som ga mening selv om livet kom
til en korsvei. Og leiligheten hennes begynte etter hvert å ligne en botanisk
hage.
En trenger ikke å satse på blomster om en fikk en utfordring
i livet. En kan samle knapper og lage bilder av dem, eller kjøpe seg en
tegneblokk. En kan ta en ny utdannelse eller finne tilhørighet i en gruppe av
likesinnede. Livet trenger ikke å stoppe fullstendig opp selv om en får seg en
knekk. Kanskje får det bare en ny retning. Og det kan noen ganger være positivt
i seg selv.
Jeg nevner ofte her på Vannlandet at jeg har et
angstproblem. Jeg nevner også ofte at lungene mine sviktet. Og grunnen til at
jeg nevner det er fordi jeg vil vise at det er greit. Slik ble livet mitt. Men
jeg forsøker å si at det ble mye mer enn det. Og jeg tror at ditt liv også har
mer å gi enn de problemer du har jobbet deg gjennom, står midt oppi eller skal
møte. Jeg for min del har barna mine. De har nå flyttet ut, men de er der likevel.
Og det er opp til meg å legge ting til rette, slik at vi ikke mister kontakten.
Jeg kan ikke bare sitte og vente på dem. Og jeg har fått en kjærest etter et havarert
ekteskap. Også der må jeg investere noe selv. Jeg kan ikke bare sette meg ned
og legge alt ansvar på henne, bare fordi jeg har noen problemer og hanskes med.
Jeg kan også lese en bok og se på tv. Jeg kan lage et godt måltid bare til meg
selv og tenne et lys mens jeg spiser, male bildene mine og stille dem ut, skape
en arena for Outsider art, se på mine seks akvarier og fiskene som lever der,
og jeg kan skrive til deg for å minne deg på at livet har verdier å tilby selv
om du føler ting har gått deg i mot.
For noen år siden falt min verden i grus, og hverdagen ble
en kamp. Gjennom uker og måneder og år handlet det stort sett om å overleve.
Men sakte men sikkert har ting blitt bedre. Det forteller meg at ting er mulig.
Det var mulig å komme hit hvor jeg er nå, og det er mulig å komme videre. Og
jeg tenker at det er slik i ditt liv også. At det finnes utallige muligheter. At
alle mulighetene åpner seg ved et valg, og at du hele tiden er i en bevegelse. En
bevegelse med en retning du selv kan påvirke.
Jeg begynte dagens blogg med å lage en liste over tre ting jeg
ikke skal gjøre i dag, og jeg vil avslutte med å lage en liste over tre ting
jeg faktisk skal gjøre i dag. Den går
slik:
Ta meg en dusj, spise lapskaus jeg laget i går, være glad
i noen og vise det.
De tre tingene virker kanskje som veldig lite. Jeg tror nok
helt sikkert jeg kommer til å gjøre noe annet også, men en trenger ikke alltid
å legge lista oppe under taket.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link: gimme hope joanna
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar