Så, hva skal jeg skrive om i dag? Noen forslag?
Nei, noe forslag er vel ikke å forvente. Jeg er nok overlatt
til meg selv med dette. Men nå er jeg jo i gang, så det funker likevel. Og sånn
er det jo med mye. Starter en noe så er en i gang. Tenker en kun å starte, gjør
en nada, d.v.s. ingenting annet enn å tenke. Eller drømme. Eller sitte på si
breie ræv og stirre inn i tomheten.
Under kan du skrive tre ting du er i gang med, eller du kan la være. Uansett ødelegger det ikke dagen min. Så vær så god:
1
2
3
Det er ofte en er i gang med mye mer enn en tror. De fleste
av oss sitter jo ikke helt stille uten å gjøre en kløyva dritt. Mange er i gang
med ting. For folk gjør jo så mye. Masse fine ting. Ting med kniplinger og perler
og fargerike sauser. Folk flytter fjell og skuffer olje opp fra strender,
verner om barn som trenger vern og griper en gammel hånd, som kanskje har
strukket seg etter rygger i årevis. Men
mange driver også med dritt. En trenger ikke å være Breivik for at det en gjør
skal kunne kalles faenskap. Faenskapen er rundt oss på alle kanter, og begynner
gjerne i det små. Med et lite valg. Ofte rettet mot en annen, direkte eller
indirekte. At det en gjør kan betegnes som dritt, sier ingenting om størrelsen
på møkka. Det kan være en bitte, liten sak som nesten ikke merkes. Men likevel
merkes den.
Her kan du fylle inn tre bedritne ting du har gjort mot
andre:
1
2
3
Sånn, det var det. Jeg regner med at du ikke har fylt inn
noe som helst. At du i det øyeblikket du nærmet deg ditt eget faenskap trådde
raskt til side, og heller valgte å lese videre. Det vil si at du kanskje er som
folk flest. Ingen av oss har vel lyst til å rote opp i den grøten av dårlige
valg som ligger i fortiden vår. Skal vi forholde oss til møkk fra fortiden,
velger vi lett den som ble kastet mot oss selv. Ikke den vi selv har delt ut.
Nå skal jeg legge ut et bilde av meg selv. For å illustrere
noe en kan gjøre aktivt for ikke å forholde seg til noe dårlig en har gjort. Istedenfor
bare å unnvike det mer eller mindre ubevisst og automatisk.
Foto: Marita Klausen
En blogg er en fin greie på mange måter. En kan skrive om det
folk har lyst til å lese, eller det folk ikke har lyst til å lese. Selv skriver
jeg etter mitt eget hjertes lyst. Det er lettest sånn. Om en legger i vei
nedover den leia som skal tilfredsstille alt og alle, går en før eller siden på
et skjær. Og det er ikke noe moro. Da får en gjerne det en står for trykt opp i
trynet åkke som. Og det blir jo vanskelig å skulle stå for noe som på en
velvillig dag uansett ikke kan kalles annet en rumpeslikking.
På denne måten er en blogg mye som et maleri, eller en
leirkrukke, et foto eller en sang. Det som kun blir laget for å tilfredsstille
noen, mister gjerne noe essensielt i prosessen. Det blir lett overfladisk. Så
det er i mitt hode like greit at jeg skriver som jeg gjør, mer eller mindre
automatisk. Uten tanke på at det skal tilfredsstille noen andre enn meg selv.
Nå vil vel noen tenke at det å tilfredsstille seg selv
kalles onani, men vi kan kalle ting det vi vil. Vi kan lese en tekst, og kalle
den hva vi vil. Vi kan se på et maleri, og gi det frodige adjektiver med
morsomme farger. Vi kan snakke om venner og bekjente og gi dem navn. Nedvurdere,
latterliggjøre eller vise forakt på den måten vi selv finner oppertunt. Det
finnes utallige måter og stiger en kan bruke for å heve seg selv over den allmenne
hop, og over ubehagelig selvinnsikt.
Men mye handler om valg. En kan også være åpen, i møte med
kunst, mennesker og ideer. Selv om det ikke alltid er så lett. Sjøl er jeg
skeptisk til det meste, men det får nå stå sin prøve. Jeg er uansett ikke et
menneske en bør etterstrebe å ligne.
Nå har denne morgenen gått sin gang. Det er på tide å få i seg
litt frokost. Frokost er ikke det verste en kan få i seg.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link: Tilsynet for høy moral
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar