Det hender at jeg tar meg en runde rundt et vann i nærheten
av hvor jeg bor, siden det å få satt kroppen litt i bevegelse utover turene til kjøleskapet skal være bra
saker. De siste dagene derimot, har jeg holdt meg inne. Kuldegrader la seg over
Bergen by, og sånt er lite kompatibelt med mine ødelagte lunger. Så da holder
jeg meg inne. En kjapp tur på butikken er nok til at ting forverres. Dagens
bilde ble derfor tatt mens det var mildere i været, og selv synes jeg det er
litt morsomt. Det betyr at jeg har humor. Om det er en god eller dårlig humor,
er kanskje litt usikkert sett fra andres ståsted enn mitt eget. Men etter ti –
elleve år med kjærestens reaksjoner på hva jeg ler av og kan få meg til å si, er
det noe som forteller meg at i hvert fall hun synes humoren min til tider er ganske ræva.
Selv tviholder jeg likevel fremdeles på egen opplevelse, som sier at humoren
min er helt konge.
I dag er varmegradene tilbake i Bergen. Rundt tre stykk av
sorten. Men jeg bruker gjerne noen dager på at irritasjonene i lungene
forsvinner etter kuldeperioden, så det blir neppe noen tur i dag. Kanskje i
morgen. Det gjenstår å se.
Vi har alle noe vi sliter med. Jeg har mitt og du har ditt.
Heldigvis er det slik at mye av det vi sliter med går det likevel an å leve
med. Til tider til og med ganske godt. For noen handler det vel om at en vender
seg til sakene og tilpasser seg, fordi utfordringene har kommet sigende på en. Det er verre når et problem plutselig oppstår og
du får det mitt i fleisen, og ekstra ille om du samtidig forstår at dette blir
du ikke kvitt med det første. Kanskje aldri. Som når noen nær deg dør, for eksempel. Da kan
ting ende opp med å bli ille ganske lenge. Men til og med en slik smerte vil
minke etter hvert, eller finne sin plass uten å ta all plass.
Eksempel på personer som har fått ting rett i trynet, er Therese
Johaug og leppa hennes. En annen er Trude Drevland. Begge føler seg dårlig
behandlet. Slik blir det ofte når en får seg en kilevink, selv om det skyldes
egne valg en har tatt. Men en MÅ ikke forsøke å vri seg unna. Jeg, for
eksempel, skylder ikke på noen andre når det kommer til lungene mine. De er
dårlige fordi jeg var elendig til å holde det rent da jeg drev keramikkverksted,
pluss at jeg røykte samtidig. Min egen feil, med andre ord. Når det kommer til
det at jeg sliter med angst og tilbakevendende depresjoner, blir det litt annerledes.
For de greiene skyldes en vanskelig oppvekst med vold og psykiske overgrep. Men jeg
kan ikke være et offer hele livet. Jeg vil helst være mer enn det. Og det føler
jeg at jeg er. Uten at jeg samtidig er nødt til å fortrenge alt som heter
årsakssammenhenger.
Ting vi utsettes for får en konsekvens for oss. Sånn er det
bare. Om noen i en bil kjører på rødt og treffer deg, så vil det etter all sannsynlighet komme
til å gjøre vondt. Det samme gjelder når det kommer til hva vi velger helt på
egenhånd. Velger vi å hoppe ut fra et stup, vil vi komme til en bråstopp som
kan komme til å tilføre oss smerte. Så
det er lurt å ikke hoppe fra altfor store høyder.
Selv om noen valgte for meg da jeg var ung, så velger jeg
selv hva jeg gjør med livet mitt i dag, ut ifra de forutsetningene jeg nå har å
forholde meg til. Jeg trenger for eksempel ikke å trampe ut på all verdens
islagte flater selv om det ikke står et skilt der om at det er farlig.
Livserfaringen min er nok til å guide meg. Om vinden lager krusninger på vannet så er isen rimelig tynn, det er noe jeg vet. Og slik er det på mange felt for oss
alle. Vi tilegner oss jo gjerne noen livserfaringer. Hva vi gjør med disse
erfaringene, varierer nok likevel en del fra person til person.
Et dårlig valg, eller en vond hendelse en blir utsatt for,
må ikke nødvendigvis lede til nye vonde hendelser eller feilsteg, eller at en graver seg ned i
selvmedlidenhet og ender opp med å leve kun på bitterhet, mens en legger alt
ansvar over på en annen. Vi velger alle selv på veldig mange felt. Vi har
alltid noen valg vi kan ta, og et ansvar vi må bære. Og så er det opp til oss selv om vi velger det som
er dårlig for oss, eller det som er bra. Jeg, for eksempel, skal lage middag
til kjæresten på søndag. Det er et godt valg. For da blir hun glad, og glemmer
kanskje et lite øyeblikk at jeg har dårlig humor. Men fyrer jeg opp en røyk
etter middag, er det et veldig dårlig valg, som hun neppe ville smilt over eller ledd hysterisk av.
I det tenkte tilfellet med røyken, ville jeg valgt å
skade meg selv. Og det er kanskje ikke alltid så lurt i lengden. Så det lar jeg
være. Noe som betyr at jeg har lært noe, selv om lærdommen kom litt sent i mitt
tilfelle. Men det er sjelden FOR sent å lære noe, og så ta et klokt valg likevel.
Mulighetene er der hver eneste dag. Greia er bare at kloke valg ikke alltid
fører til noe reversibelt eller en umiddelbar gevinst, så da fortsetter vi bare i samme leia som vi har
gjort i lang tid. Men samtidig er det slik at det å ta et klokt valg kanskje hindrer
utfordringer en har fått i å eskalere, og å bli verre. Og det er jo en helt konge kunnskap å sitte på, spør
du meg.
Sånn, dett var dett for i dag. Noen tanker som poppet opp på
grunn av et skilt som advarer mot tynn is, selv om isen var long gone. En annen
gang kan det være is på vannet, men ikke noe skilt. Uten at jeg nødvendigvis må
teste ut isen som førstemann likevel, bare fordi den er der. Akkurat som jeg
ikke nødvendigvis må kjøre på rødt eller for fort, selv om jeg ikke ser noen andre biler i
nærheten. Det finnes noe som kalles blindfelt. Og vi har dem alle.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar