Tiden i mellom.

Det har gått noen dager siden sist gang jeg skrev på Vannlandet. Grunnen til det, er at jeg har vært mye på atelieret. Som igjen fører til at jeg må prioritere ting, eventuelt utsette ting, som jeg ellers ville hatt tid til. For en dag på atelieret gjør meg sliten. Mens fem dager i strekk gjør meg enda mer sliten. Så i uken som har gått ble det mindre tv enn til vanlig, og tidligere kvelder, siden jeg har vært oppe kl. sju hver dag. Neste uke skal jeg starte dagene kl. seks, for å få tid til mer, men jeg skal kanskje ikke på atelieret hver dag.

Energi gjør godt. Og energi er årsaken til den at uka som gikk, fikk den formen den fikk. Arbeidslysten har vært på topp, ideer og kreativitet som en flom ut av et overflødighetshorn, og også den sosiale delen av tiden på atelieret har vært veldig god og givende. Jeg tenker at når jeg har slike positivt ladede perioder som jeg har nå, må jeg nyttiggjøre meg dem. Det er jo ikke gitt at det vil være slik for bestandig. Plutselig er den depressive delen av meg på plass igjen, hånd i hånd med angsten og håpløsheten. Så om jeg velger å utsette ting når livet fungerer bra, vil energien kanskje være borte igjen når jeg får ræva i gir.

Tiden på atelieret har i tillegg til den sosiale biten, gått med til å eksperimentere med kull og blyanttegning. Og fremdeles er jeg der i prosessen at jeg søker og oppdager ting, mer enn at jeg må innskrenke, finpusse og velge noe bort. Det er med andre ord mye lek involvert. Senere må jeg ta noen valg jeg ikke trenger å tenke så mye på nå, for å spisse arbeidet mot en utstilling.

Jeg tror at mye av energien og arbeidslysten skyldes nettopp det at jeg er i en undersøkelsesfase. For når en er på er slikt sted i arbeidet, trenger en ikke å forholde seg så mye til det å prestere. En trenger ikke å være flink. I stedet er det som å samle på ting. Samle på erfaringer. Og hver dag gir meg nye innblikk som jeg senere kan utvikle videre, om jeg vil. Det føles nesten som om jeg får åpne en liten gave hver enste dag. Og slikt er jo til å bli glad av.

Etter hvert vil jeg i tillegg til å arbeide med tegning, også begynne på et verk i leire. Utstillingen jeg arbeider mot har fått arbeidstittelen «Fra jord til jord», og leire er jo jord. Fram til i det siste, har jeg hatt mest ideer i retning av brent leire, men nå har det også dukket opp noen ideer hvor jeg ikke brenner leira, men stiller den ut våt eller tørket. Kanskje tørkeprosessen blir en del av selv utstillingen. Kanskje tørkeprosessen til og med vil ende i at verket smuldrer opp. Og dette er spennende tanker for meg. Selv om ting og tang fremdeles kan ta en helt ny retning, så er det fint å være der jeg er akkurat nå.

Så, slik er det på kunstfronten. Den har gitt meg noen gode dager. Eller kanskje de gode dagene gir meg energi til kunsten. Jeg vet ikke sikkert hva som kom først og hva som skyldes hva. Jeg vet bare at ting stemmer ganske bra for meg for tiden. 

Livet er likevel ikke kun kunst. Hverdagen har nok godt av å fylles med andre ting også. Og i dag er det lørdag, så jeg er hjemme. Tiden her skal brukes til blant annet å lage meg afrikansk peanøttsuppe med kylling og søtpotet. En diger porsjon som varer til mange dager, slik jeg ofte gjør. Lage mye og fryse i porsjonspakker frigjør tid til andre ting. Tid en kan bruke til relasjoner, et arbeid, eller bare ro og kontemplasjon. For også det siste er viktig.

Det er ikke slik at alt en bruker tiden på må kunne måles i tilbakelagt arbeid, BMI eller kroner. Tenke, dagdrømme, kjenne etter hva en faktisk føler, samtale om dagligdagse ting, filosofere litt sammen med noen, eller lese en bok, er også vel brukt tid. Og det er viktig at vi gir rom til slike ting. Om alt blir timet og tilrettelagt og skal handle om å rekke det ene eller det andre og prestere, prestere, prestere, blir livet kjapt fylt med stress og kjas og mas og følelsen av å aldri strekke helt til. Noe som ikke påvirker kun oss selv, men også dem en har rundt seg. Og dette er kanskje noe å tenke over. Kanskje ønsker de du har rundt deg mest av alt tiden din, nærheten din, varmen din, tilstedeværelsen, kjærligheten, empatien din eller blikket ditt. Kanskje ønsker de mest av alt å bli sett av deg. Ikke at du klarer alt mulig hele tiden, eller at alt du føler du må ta tak i blir perfekt. Livet vårt og det vi fyller det med er likevel forgjengelig. Det meste går fra jord og ender i jord. Så hva vi bruker tiden vår til i mellom disse to stadiene, er viktig å være bevisst på.

Dagens bilder viser blyant og kullskisser, et par krokitegninger og en prøveopphenging på lunsjrommet på atelieret. Tegningene går fra A2, ned til A4.

Denne dagen et liv, sa Farbror Melke i Saltkråkan. Eller noe i den retningen. Men folk sier jo så mye, jeg selv inklusive.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: