Jorunn Ohnstad
I dag tenkte jeg å vise litt av den kunsten jeg omgir meg
med hjemme. De siste dagene har jeg blitt mer oppmerksom på den, siden jeg har
tilført noen nye elementer.
Elisa Helland-Hansen
Norvald Hemre
Magni Jensen
Heidi, min datter.
Ofte er det slik at vi blir litt blinde for det som er
nærmest oss, tror jeg. Både rent mellommenneskelig og materielt. Går du en tur
i din hjemby, så bruker du kanskje ikke så mye tid til å se på arkitektur, for
eksempel. Du er på vei til jobb eller har et annet mål, og målet blir det
viktige og det som tar størst plass i bevisstheten. Så vi brøyter oss fram. Men
er du på ferie i en annen by, så hever en gjerne blikket litt mer, tar seg mer
tid, og får med seg både det ene og det andre. Kanskje er det slik at det samme
skjer i hjemmene våre. At vi begynner med å bli litt blinde etter hvert for hva
vi har. Både på det menneskelige og den materielle fronten. Ting og det en gjør
for hverandre eller krever blir en selvfølge. Det bare er der.
Marita, min datter
Heidi, min datter
I blant er det slik at en blir oppmerksom på hva en har
først når en mister det, kanskje. For eksempel gjennom et samlivsbrudd. Da
forsvinner både det ene og det andre. Både av kunst, kopper og kar, foto,
hverdagens struktur og lim, og den nærheten til noen som en tidligere tok som
en selvfølge. Bare for å nevne noe.
Min egen
Min egen
Min egen
Men det var nå det. Bare noen tanker som dukket opp her på
morgenen. En morgen som ellers er preget av forkjølelse og tungpust. Og der har
vi enda en ting som vi ikke verdsetter før vi mister det; evnen til å puste
skikkelig. Ender du opp med å leve med nedsatt lungefunksjon, så blir livet
litt annerledes enn det var tidligere. Tro meg. Dette vet jeg litt om. Så om du
røyker, og det har begynt å sette spor, så slutt med det. Livet blir bedre
etterpå. Og rikere. Ikke tommere, som en gjerne tror at det vil bli. Samtidig
sparer en jo ganske mye penger som en kunne brukt på noe helt annet enn å
brenne dem opp, og det er jo noe det også. Kanskje en kunne kjøpt seg litt kunst
for røykepengene.
Anne Beate Tempelhaug
Trine Osland
Siri Haaskjold
Kunsten jeg omgir meg med er ikke av den dyre sorten. Ingen Chagall
eller Munch i min leilighet. I stedet er det stort sett kunst som er gjort av
mennesker jeg på et eller annet plan har eller har hatt et forhold til. Jeg synes
det er mye mer spennende å eie slike ting, enn noe av en person jeg vet lite
om. Det tilfører meg noe, og blir som en minnebok, en kobling til en periode i livet mitt, et slags anker.
Gunnar Thorsen
I dag ble det keramikk jeg valgte å legge ut bilder av. Litt
av mitt eget fra forskjellige perioder i livet, og litt av andre. En annen dag
skal jeg vise noe annet. Det er uansett ikke mengder vi snakker om her, leiligheten min er ikke så stor, så det begrenser seg selv, derfor burde det ikke ta altfor lang tid eller kreve altfor mye arbeid å få fotografert det.
Hva du omgir deg med i hjemmet ditt, vet jeg ikke. Men du
har sikkert noe der som betyr noe for deg. Ikke bare i form av at det er dyrt
eller sjeldent eller kjøpt på Ikea fordi et eller annet glanset magasin fortalte at det var riktig å gjøre det, men de små tingene som kanskje har fulgt
deg over tid. Noe du kanskje synes er veldig vakkert. Eller dine barns innsats for å lage noe, for eksempel. Gjerne fra de var små. Slike elementer i livet ditt kan ha en verdi som
strekker seg langt utover pengeverdi. Så dagens råd er å se på det. Ta tilbake
opplevelsen av det du en gang så på som verdifullt nok til å skaffe deg eller ikke hive, ta tilbake eierskapet. Revitaliser det litt. Det kan sikkert ikke skade. I stedet kan det
sette deg selv litt i perspektiv. Og med det mulige og optimistiske scenarioet,
runder jeg av denne lille søndagsbloggen.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar