Alle puster, og alle har et hjerte.

Dagen har startet, frokosten er inntatt. Rundt meg er det rimelig ryddig og rent. Naboene merker jeg lite til. Ute på tråkka står bilen min, som jeg kan sette meg inn i og dra på nærmeste handlesenter med, om jeg skulle kjenne et behov for å kjøpe et eller annet jeg trenger eller har lyst på. I det minste innenfor rimelighetens grenser. Jeg driter jo ikke penger. Og slik har kanskje du det også, mer eller mindre. Da er både du og jeg heldige. Noe ikke alle er. I avisen kan en lese om hvordan narkomane i Bergen blir stablet sammen i en egen blokk og hvordan livet er for dem der. Ikke mye morsomt, skal en tro beboerne. Og det bør en kanskje gjøre. Greia med de narkomane, er ellers at de alle er døtre eller sønner til noen. Og alle puster og alle har et hjerte.

I Bergen har vi i tillegg til de narkomane også tiggere. De sitter på hjørnene og ser kuet, fattigslige og slitne ut. Og håper vi som går forbi skal gi dem en skilling eller to. Alle tiggerne har reist hit fra et annet land, i håp om å få et bedre liv. Noe de fleste av dem ikke har fått. Eller en kan også si det på en annen måte: Et bedre liv har vi ikke gitt dem. I stedet gir vi dem forakt, vi ser ned på dem, tillegger dem å være kriminelle hele bunten og møter dem med mistenksomhet. Greia med tiggerne er ellers at de alle er døtre og sønner til noen. Enkelte har også barn selv, som sitter igjen hos besteforeldre eller annen slekt i hjemlandet og venter på mamma eller pappa som sitter på et hjørne i Norge. Og alle puster og alle har et hjerte.

I en homoparade i Israel ble ei 16 år gammel jente knivstukket til døde. I Russland bør du helst ikke skilte med annen legning enn den heterofile. Slik er det i mange land. Hvor trygg du er som homofil i Norge vet jeg ikke så mye om, men jeg får med meg at ikke alle klarer å akseptere  mennesker som føler annerledes enn dem selv. Det vil si at det finnes heterofile mennesker som føler seg bedre enn dem som er homofile. Hva dette "bedre" bunner i, vet jeg ikke helt. Men når det kommer til fysiske og verbale angrep og hetsing, er det vanskelig å se at det ligger i akkurat dét. Greia med de homofile er ellers at alle er sønner eller døtre av noen som deg og meg, og alle puster og alle har et hjerte.

I Bergen har vi mennesker som kommer fra forskjellige kulturer. Vi har mennesker med forskjellig tro og forskjellige hudfarger. Vi har mennesker som har flyktet fra krig og undertrykkelse. De kommer til Norge i håp om et trygt og bedre liv. Men for mange av dem blir det vanskelig å få jobb. Greia med flyktninger er ellers at alle puster og alle har et hjerte, og mange av dem har barn de ønsker det beste for.

I Norge har vi et trygdesystem. I tillegg har vi trygdesnyltere. I noens hode er de fleste som får trygd snyltere, og de med hoder som tenker slik, forstår ikke at skattepengene deres skal brukes opp av den slags folk. Heldigvis ser regjeringen problemet, og sørger for å kutte der det kuttes kan. Både i formueskatten og trygden. Ett sted må jo midlene som skal gi skattelettelser komme fra, og en kan jo ikke fortsette med å sy penger under armene på folk. Selv får jeg trygd, så jeg er den slags folk. Jeg får ikke trygd fordi jeg har lurt noen. Og inntil for bare noen år siden arbeidet jeg som folk flest, og ville gjerne hatt det slik fremdeles, i stedet for å være på trygd og bare arbeide femti prosent. At jeg nå har kun en tredjedels lungekapasitet er ikke noe jeg har valgt bare for å få trygd. Det samme gjelder for angsten min og depresjonene. Dette er ikke noe jeg velger å ha, slik at jeg skal få penger for det. Likevel finnes det folk som mener at jeg kunne ta meg sammen i både hode og lunger og ikke snylte på samfunnet (les:dem selv). Greia med de trygdede er ellers at vi alle puster (mer eller mindre) og at vi alle har et hjerte.

Jeg har en vag idé om at det kanskje finnes en fellesnevner mellom dem som synes det er greit å stappe narkomane inn i siloer, spytte på tiggere, angripe homofile, nekte flyktninger jobb, og som samtidig mener at jeg ikke fortjener en trygd. Akkurat hva denne fellesnevneren er, må jeg tenke mer over. Men kanskje det kan linkes til en opplevelse av å være litt opphøyet, og ha mer rettigheter enn folk en mener står under en selv bør få ha. En opplevelse en ikke skal undervurdere vekten av om en skulle komme til å tenke noen tanker rundt hva et menneskeverd egentlig skal måles ut ifra.

Greia med dem som føler seg bedre enn folk som av en eller annen grunn sliter, og derfor er av den oppfatning at de selv fortjener mer rettigheter og goder enn subben, er ellers at de alle puster og har et hjerte, og at alle er døtre eller sønner av noen som på sitt vis kanskje har vært med på å lære dem til å tenke og føle slik de gjør. Greia er videre er at de gjerne får barn selv, og at noen av disse barna helt sikkert vil møte noen utfordringer. Noen av dem vil bli narkomane, noen vil derfor tigge eller prostituere seg for å få penger, noen vil bli homofile og noen vil motta en trygd. På den måten vil det alltid finnes noen en kan spytte på, se ned på eller slå og sparke, om en skulle ha behov for akkurat det. Og behov skal en ikke undervurdere. Det er behovene som bringer verden framover.

Dagens maleri er fra utstillingen It's all about love me. Den kan du se flere bilder fra her.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: