Vente, vente, vente.

I dag har jeg ikke så mye spennende å berette (som om jeg bruker å ha det, doh!)

For unge lesere som ikke forstår ordet «berette», så betyr det "fortelle".

I går var det fullt kjør med bursdag for yngste datteren min, men i dag blir det rolig. Planen er å gå en tur i solen vi har besøk av i dag, men ellers blir det vel bare en kaffe hos kjæresten (med kaker fra i går), lage middag, og så vente på at datteren min skal reise igjen i kveld. Og, må jeg innrømme, jeg hater sånne ventegreier. Det hadde heller ikke gjort noe om datteren min kunne vært hjemme noen dager til. Men sånn er det, ikke alt blir alltid som en ønsker det, selv om det kan ligne, og være bra som det er. Så jeg får bare vente på at hun tar seg en tur en annen gang. For eksempel til jul.

Når det gjelder venting sånn generelt sett, så stjeler ofte venting for mye plass fra her og nå, føler jeg. Den presser seg fram med spisse albuer og uten medfølelse eller hensyntagen i det hele tatt, slik at en ikke får utnyttet tiden en har til rådighet på en måte en føler en helst ville. Og dette gjelder ikke kun når noen skal reise, det gjelder når noen skal komme også. Eller om en skal på butikken eller kino eller noe annet og noen bare skal ordne noe først. Alltid skal noe ordnes først. Og så må en vente på at de blir ferdige. Vente, vente, vente. Tikk, takk, tikk, takk, mens hele hodet er fullt av venting og tiden bare går og går og ikke venter på en eneste liten jævel. Og i hvert fall ikke på meg.

Livet mitt har mistet kilometer med timer til folk som bare skal ordne noe først, eller er sent ute når de for eksempel skal komme på middag. Sånt gjør meg utålmodig og rastløs og i blant litt stresset og til og med til tider irritert. Men her og nå var jeg mest opptatt av at venting stjeler oppmerksomheten min. Jeg vil gjerne ha oppmerksomheten min tilstede og ved sine fulle fem. Ikke jagende rundt på veggene og opp og ned gardinene som ei skremt katte på flukt mot eller fra noe den ikke helt vet hva er, på jakt etter ei åpen dør ut, vekk, eller mot noe - Gud vet hva - for oppmerksomheten er opptatt med å vente og irritere seg og klarer ikke å samle tankene der de med fordel kunne ha vært samlet.

Oppmerksomheten min fungerer best når den slipper å forholde seg til for mye ræl eller forstyrrelser. Så det forsøker jeg å gi den - litt struktur og forutsigbarhet og generelt gode levevilkår. Gjennom for eksempel rutiner. Men jeg skal ikke skrive om rutiner i dag. Det har jeg gjort før. Side opp og side ned. Rutiner er halvguden min, som jeg dyrker hemningsløst, dog med et lite snev av frykt for å bli sett på som kjedelig og kanskje bli assosiert med for eksempel en bokholder eller noe annet med skapet fullt av helt like, grå dresser (hallo, jeg går i svarte t-skjorter, alltid svarte).

Men rutiner trenger ikke å være synonymt med grått eller kjedelig. Det som er kjedelig er når for mye spontanitet eller tanketomhet får deg til å gå på trynet inn i noe. Gjerne gang på gang. DET er kjedelig det. Mens rutiner er der for å hjelpe deg gjennom dagen, uken, livet ditt. Ikke sperre deg inne, men frigjøre tid og oppmerksomhet til andre sysler enn for eksempel det å måtte ta avgjørelser hele tiden, lete etter ting eller vente på noe. Rutiner betyr at avgjørelsen allerede er tatt. Du slipper å vurdere hver lille filleting, lete etter bilnøklene som aldri er der du tror mens du har dårlig tid, eller gå på do mens noen venter på deg. Du har allerede vært på do og har nøkkelen i lomma. For det å være klar i tide og vite hvor ditt og datt er har blitt noe rutinemessig for deg. Og nå snakker jeg visst om rutiner likevel, så jeg får lage et lite avsnitt og snakke om noe annet før du sovner fra hele bloggen.

Og der ble det stopp gitt. Hjernetomt. Dødt og forlatt. Ikke mer å hente. Så jeg får runde av og hengi meg til den kalde slunken i kaffekruset mitt, og begynne og surfe på nett etter noe uinteressant å lese mens jeg venter på at datteren min skal våkne og komme seg ut av senga. Jeg kjenner at i blant er det visst kjekt å ha noe å vente på også. Så der har du den.

Dagens bilde viser cupcakene jeg lagde i går. Og de smakte fortreffelig.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link:

Så på Stjernekamp i går kveld, blant annet Jonas Skybakmoen, og det fikk meg til å huske på den gamle gruppa Frankie goes to Hollywood. Jeg synes de to sangerne ligner litt på hverandre.