Kreftspøkelset, skam og Corona.

Så, da sitter vi her da, både du og jeg, Jørgen Hattemaker og Kong Salomon, og alle håper vi på å ikke bli smittet av Coronaviruset. Selv sitter jeg hjemme i min leilighet, og må finne noe å bruke tiden på. Så derfor litt blogg i dag.

Det er en stund siden jeg har skrevet her på Vannlandet nå. Grunnen er at Kreftspøkelset banket på døra mi for noen uker siden, og jeg måtte gå igjennom noen undersøkelser. Mens dette sto på, var det lite fristende å skrive blogg, siden jeg av hensyn til de rundt meg ikke ville skremme noen før jeg visste noe sikkert. Nå vet jeg noe sikkert: Jeg er frisk. I hvert fall har jeg ikke kreft. Å kalle meg frisk er vel ellers å overdrive litt. Siden jeg har noen underliggende og kroniske sykdommer, er jeg også i faresonen med tanke på viruset. Noe som oppleves som litt skremmende. Samtidig føles det som en nedvurdering av menneskeverdet mitt, når media hele tiden forkynner at det er BARE de syke eller gamle som dør. Men jeg føler meg ganske trygg foreløpig, her jeg sitter og klamrer meg til et menneskeverd som er skadeskutt nok fra før, jeg er jo sjuk og ufør, for faen. Ikke noe sjekketriks det der, akkurat.

Kreft er skummelt. Og det er mange former for kreft en kan risikere å få. Hos meg fryktet fastlegen min brystkreft, og jeg ble sendt av gårde til en røntgenklinikk kjappere enn en prematur ejakulasjon. 

Jepp, menn kan også få brystkreft, det prates bare litt lite om det. Og det kan jeg på et vis forstå. For jo, det føltes litt merkelig å måtte erkjenne at jeg kanskje hadde fått en «kvinnesykdom», og at jeg måtte ta en mammografi. Det føkker litt opp med identiteten din. Likevel, da legen lanserte mistanken, bestemte jeg meg kjapt for at dette ikke måtte ties i hjel, uansett utfall.

Det har vært en litt vanskelig tid for meg, mens jeg kjente på frykten for både kreft og Corona. Men i går fikk jeg altså den positive nyheten, etter å ha ventet en ukes tid på svaret etter biopsiene. Samtidig fikk jeg vite at den lille, vonde klumpen bak ene brystvorten som jeg hadde kjent på en stund, skyldes noe som kalles Gynekomasti, dvs danning av brystvev hos menn. Så da tenkte jeg at dette må det jo også snakkes åpent om, i stedet for å bygge opp under et stigma ved hjelp av taushet og skam.

Det er en del menn som får diagnosen Gynekomasti. Gjerne når de blir eldre. For mitt vedkommende ser det ut til at det skyldes en bivirkning av noen medisiner jeg bruker. Det betyr at det ikke bare kan stoppes, men også at det vil være reversibelt om jeg bytter til en annen medisin. Og det var gode nyheter. For jeg har i grunnen nok mannepupper som jeg har fra før. Er det noe jeg trenger, så er det ikke mer av den sorten. For selv om jeg liker å skilte med at jeg er i kontakt med min feminine side, så får det da være grenser. Jeg er ikke HELT klar for BH og stringtruse enda.

Norge har stoppet opp, mer eller mindre. Så får vi se hvor lenge det vil vare. Media liker jo å hause opp ting, så det er vanskelig å vite hva som er overdrevet og hva som er bagatellisert eller misforstått eller bare et utslag av frykt. Uansett er det ikke så mye vi kan gjøre nå, utover å følge de rådene Helsenorge gir oss. Om alle skulle finne sine egne løsning på krisen, ville antagelig det meste gå rett til Helvete. Det er nok bedre å samle seg om noe felles. Selv om det alltid vil være noen som «vet bedre», eller ikke tar ting på alvor. Men som ved så mye annet: Om noen hopper ut fra ei bro, så må ikke alle vi andre gjøre det samtidig. 

Hva du skal bruke dagene framover til, vet jeg ikke. Noen må vel på jobb, andre må holde seg inne. Her blir det nok mye tv, og innimellom noen turer bort til kjæresten. Ingen av oss ser ut til å være smittet, så da skulle det være trygt. Ingen av oss vil heller menge oss med andre med det første. Vi har mat i hus og vil klare oss en stund. 

Jeg ønsker deg alt godt framover. Forsøk å ha litt is i magen, og bruk telefon og internett til å ha kontakt med noen om du er alene. Det er vanskelig å ikke kunne snakke med noen. Samtidig er det bortkastet å ikke ville «bry» noen, eller å skamme seg over tanker og følelser. Lykke til, vær nære og ta vare på hverandre.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: