Det er mandag, og jeg skulle vært på atelieret i dag, men det er jeg ikke. Formen er ikke på topp for tiden, slik det ofte blir for meg på vinteren. Astma og kols liker sommeren bedre enn vinteren. Og når pusten blir så kranglete at det er litt for tungt til at det er behagelig å ta seg en dusj og kle på seg om morgenen, påvirker det gjerne stemningsleiet samtidig, og da går jeg litt i kjelleren. Noe som antagelig interesserer veldig få utover meg selv, men siden det er jeg som styrer skuta her på Vannlandet, gjør jeg det til et tema likevel.
Det er ikke alltid så lett å se hvordan andre har det. Ofte møter vi folk gjerne kun i forbifarten, og da har kanskje den som sliter litt akkurat nok energi eller vilje til å ta seg sammen. Men må en ta seg sammen nok ganger i løpet av en dag, ender det gjerne opp med at en går seg litt tom, og kvelden og natta ender kanskje opp med å bli ganske slitsomme. Og så starter det på nytt dagen etterpå, og dagen derpå, og dagen derpå…
Jeg er lei av å ta meg sammen, kun fordi jeg tror noen forventer det av meg.
For dem som har det slik at de må ta seg sammen litt mer enn andre, er det viktig å huske på at nedturer gjerne går over. Det er ikke så lett å huske på akkurat dette, men de som har opplevd ned- og oppturer før, vet det likevel av erfaring. Det er lite som er stabilt når det kommer til stemningsleiene våre. Før eller siden forandrer de seg. For noen bare fordi de har en dårlig hårdag, påstår enkelte som mener å vite litt om sånne mennesker. Men dårlige hårdager skal vi ikke nødvendigvis kimse av, enten det gjelder oss selv eller andre. Kanskje er en dårlig hårdag ikke så stor greie i seg selv, men for enkelte kan det kanskje være akkurat det på toppen av alt alt annet som får et korthus til å rase. For slik er vi jo sammensatt: Vi erfarer ting, vi opplever ting, vi tenker ting og vi føler ting som samler seg opp. Mens utenfra kan være vanskelig å få med seg annet enn overflater. Noe som igjen gjør det vanskelig for den store hopen å forstå, men desto lettere å tro noe. Det leie med å tro, er at når folk tror, så tror de gjerne sterkt, og ser det gjerne som sin oppgave å spre det de tror på.
Nok om det.
Frp er ute - yeiii. Men samtidig er de kanskje synligere i media enn på lenge nå i etterkant, og har visst også fått noen nye tilhengere. Om det er gamle tilhengere som hadde flyktet og nå kommer tilbake, er ikke godt å si. Men det at noen i det hele tatt velger å gi støtte til et lite, populistisk filleparti som bygger sin eksistens mye på fremmedfrykt og saker de aldri får gjort noe med, forundrer meg. Men nå er de i hvert fall ute av regjering, så får vi se hva de som ble igjen får til videre. Etter hva Frp sier, fikk de selv lite gjennomslag for sine saker da de var inne i varmen, så det må vel bety at ikke mye vil forandre seg i tiden framover heller. Svaksynte barn vil nok ikke får mer hjelp til briller, de som trenger tannregulering vil ikke få tilbake støtten, de med cøliaki vil ikke få tilbake delen av grunnstønaden de tok, gratis fysioterapi for brannskadde, kreftsyke og amputerte vil neppe stables på beina igjen, bostøtte til de svakeste vil neppe bli mer tilgjengelig, mens skatteletten de rike fikk vil nok heller ikke bli rørt.
Regjeringen suger!
Sånn, godt å få det ut. Men nå får jeg gi meg for nå.
Keramikken er fra siste brenning.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar