Frp og IS og trange rom. Pluss noen fargerike sokker til å danse i.

I dag sto jeg opp klokken syv. Ingen nyhet i seg selv, men jeg har fri i dag, og da liker jeg å sove litt lenger. Grunnen til den tidlige morgenen, er at jeg la meg tidligere enn vanlig i går kveld. Og det straffet seg altså. 

Det er mye som straffer seg. Å ha vært tilknyttet IS, blant annet. Og nå får vi en mor hjem til Norge som var det. Så da skal det straffes. Og hun blir slik jeg har forstått det skilt fra barna sine når hun kommer hit, så da blir de også straffet. Hvordan det å straffe barna gjennom å skille dem fra moren forandrer på noe som helst av hva som har skjedd tidligere, er jeg litt usikker på, men noen mente at det var viktig og riktig å mishandle «tyskertøsene» også, og barna deres måtte bære konsekvensen av gode nordmenns rettferdighetssans. I ettertid ser en kanskje litt annerledes på det som skjedde etter krigen.

Grunnen til at kvinnen og barna omsider får komme til Norge, er at de er norske statsborgere. Noe som i utgangspunktet ikke var grunn god nok, men siden sønnen hennes er syk, ble det slik likevel. Og hva skjer? Jo, Frp går fullstendig av skaftet. Og beskyldninger fra Listhaug om at moren kynisk bruker ungene sine for å få komme hit, blir spredd i media. Og så kan en kanskje spørre seg selv hvem som rir kynismen heftigst. Er det en mor som forsøker å redde livet til sønnen sin, eller er det høyrevridde politikere som forsøker å gjøre mynt på saken, gjennom å gamble med barnets liv. Om Frp ikke har nådd et bunnpunkt før, så nærmer de seg det i hvert fall nå, spør du meg.

Det er mye en kan lese om i media om en vil. Det er det lille fillepartiet Frp med alle sine skandaler, sine brutte valgløfter, sin fryktretorikk og sitt oppgulp av populisme. Det er NAV-skandalen. Det en en spion i Russland som nå krever reiseregning og blir bedt om å ti stille, branner i Australia og en litt skummel president i USA. I tillegg er det ting bak betalingsmurer, som lokker med løsningen på ting du bekymrer deg over. Gjerne noe som har med kropp og sex å gjøre. Men livene våre er jo heldigvis mer enn dette. Livene våre er ikke kun frykten regjeringen forsøker å spre, når de hyler opp om uføre og pensjonister som får for mye penger, eller bløffer om både det ene og det andre for å kunne rettferdiggjøre avgifter og rasering av sosiale goder. Livene våre er hovedsakelig en tur på jobben, unger, ektefeller, kjærester, trimstudio, sorg, gleder, en pose chips og tv om kvelden. Så slik er det for meg også. I hvert fall delvis. Det blir lite trimstudio og ikke så mye chips. Men jeg jobber i hvert fall litt. Selv om jeg har en uføretrygd. Og den jobben er tung for tiden. For lungene mine fungerer dårlig nå. Jeg har ikke cystisk fibrose slik gutten til IS-kvinnen har, men jeg har astma og kols. Så jeg blir langsomt sykere, og vet jeg kommer til å dø av det, slik den unge gutten var dømt til å dø om Frp fikk viljen sin. Selv føler jeg sterkt med gutten, og er glad for at han nå får hjelp. Jeg vet noe om å ikke få luft nok, og hvordan det oppleves. Spesielt om vinteren er det ille for meg. Noe det ikke er så mye å gjøre noe med. Men jeg går på atelieret de dagene jeg orker, og er stort fornøyd med å få lov til det, og med det livet jeg lever. 

Vi har alle noen utfordringer. Men vi har heldigvis mer enn det. Selv om jeg sliter med å puste, kan jeg fremdeles være glad i noen. Jeg kan kjenne at god mat er godt, og lillejulaften kunne jeg hjelpe kjæresten min med å pynte juletreet og få en gløgg etterpå. I tillegg kan jeg glede meg til vår, sol og varme, og en keramikkutstilling jeg skal ha i juni. Og jeg tenker at slik er det i livet ditt også. Økonomien er kanskje trang, men du har gjerne til smør på brødet, og varme i huset. Kanskje er du ensom, kanskje har du en kronisk sykdom, fysisk eller psykisk, men du har øyne til å se at noen smiler til deg, og ditt eget smil er det gjerne noen som blir glad for. 

Nå mener ikke jeg at alt blir bra bare en tenker litt positivt, men det er kanskje ikke slik at ting blir verre av det heller. Og kanskje glemmer vi litt det som faktisk er greit i livene våre, fordi vi har så stort fokus på det negative. Vi trenger ikke å hate IS-kvinnen, vi kan i stedet glede oss over gutten som nå får hjelp med å puste, og slipper å leve i en leir, til han kveles og dør i ung alder. Så får heller Frp-dyrkerne med sitt livssyn ta seg av hatingen. Det er uansett ikke så mange av dem. Og vil Frp ut av regjering fordi vi redder et barn, så vel bekomme. Jeg skal ikke stå i veien for dem.

Om vi forsøkte å legge merke til de små, positive tingene som omgir oss, om vi ga dem litt rom og litt himmel, så kanskje livene våre ikke ville oppleves som så trange som de til tider kanskje gjør. Jeg for min del har det ganske greit. Livet mitt ble slik at det var først i godt voksen alder at jeg fant litt fred inni meg selv, og fikk oppleve å ha det ganske godt. Jeg har kun en liten uføretrygd å leve av, jeg har ødelagte lunger, jeg har beinskjørhet i ryggen, trøbbel med binyrene, cøliaki, angst og tilbakevendende depresjoner. Men innimellom alt dette har jeg det altså ganske godt, innenfor de rammene livet har å tilby meg i dag. Og dét er i grunnen ikke så verst. Ikke helt som å vinne i lotto, kanskje, men likevel noe å verdsette, selv om de fleste nok synes det er veldig lite. Jeg tenker at evnen til å se slik på ting og tang, bor i deg også, og om du finner den fram, vil du kanskje få oppleve noen små lysglimt du ellers ville oversett. Du må bare minne deg selv på det fra tid til annen. Og nå har jeg også minnet deg på det, så der har du den. Værsågod.

Og så har jeg vel sagt nok for nå.

Det øverste bildet viser en kake min datter lagde til sønnen sin da han hadde bursdag for en tid tilbake. Tenk om  den lille gutten fra krigen også kunne få en slik kake en gang, fordi vi ikke lot han dø i en sølete teltleir uten håp. Bilde nummer to viser et vaffeltårn jeg lagde til bonussønnen min sin nittenårsdag, som vi feiret i helgen. Og det siste bildet viser noen fargerike sokker jeg fikk til jul av døtrene mine. Jeg blir glad av fargerike sokker. De gjør noe med meg. De utvider meg. De får meg til å føle at jeg danser, selv de dagene jeg sitter stille. Og de sier fuck you til alle trange rom og mennesker.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: