I dag våknet jeg og kjente at livet er ganske godt å leve. Ja, ikke sånn med en gang. Først våknet jeg og tenkte at faen heller, jeg sover litt til. Og så gjorde jeg det. Men andre gang jeg våknet kjente jeg at livet er verdt å leve. I hvert fall etter en stund. Da jeg hadde fått i meg litt kaffe. Og fremdeles kan jeg kjenne på følelsen. Så dette tegner til å bli en fin dag. At det er et solglimt ute i skrivende stund, gjør det ikke akkurat verre. Litt godt lys som ikke kommer fra lysterapilampa mi er ikke å forakte.
Hver morgen sitter jeg ved dataen og leser nyheter på nett. Og mellom dataskjermen og tastaturet står terapilampa mi. Nå har jeg i tillegg begynt en uttesting med å bite på en blyant, etter et tips fra en bekjent. En setter den på tvers i munnen, og det skal visstnok aktivere de samme musklene som når du smiler, noe som skal lurer hjernen til å tro at det er det du gjør. Om det funker, vet jeg ikke, men bildet av meg selv framfor terapilampa med en blyant på tvers i munnen, er jo litt fornøyelig i seg selv da. Eller kanskje tragikomisk. Det kommer an på øynene som ser.
Mange veier fører til Rom, sies det. Eller kanskje det var alle veier. Åkkesom - i blant er det kanskje ikke hva en gjør, men AT en gjør noe som skaper en forskjell. En kan jo til og med gå for Rom og Cola. Selv går jeg etter planen av med pensjon til våren. Og jeg har tenkt at da må jeg finne noe nytt å gjøre. En kollega foreslo at jeg kunne begynne med som noe de kaller Medarbeider med brukererfaring. Tanken bak prosjektet er at mennesker som har møtt en psykisk utfordring og deretter har opplevd en tilfrisking, kanskje kan tilføre noe positivt til andre som sliter. Og dette passer jo for meg. Men så var det det da, at om jeg skal pensjonere meg, hvorfor skal jeg da finne ny jobb? Attpå til en som er langt opp til å være en 50% stilling? Da kunne jeg vel like godt fortsatt å jobbe med kunst? Så jeg vet ikke. Planen er likevel å gå på et informasjonsmøte, og så får vi ta det derfra.
Det er mye en kan gjøre som pensjonist. Det er mye en kan gjøre om en ikke er pensjonist også. I det hele tatt kan en gjøre noe hele livet. Både bra ting og mindre bra ting. Selv har jeg erfart begge deler. Så det handler vel mye om hvilke valg en går for. Hva en er i stand til der og da. Tv, eller det å komme seg opp av sofaen, er en problemstilling det sikkert er flere enn meg som har kjennskap til. Hva jeg ender opp med etter hvert, vet jeg ikke, det blir vel mye tv, men jeg håper det går å finne noe utenfor min egen stuedør i tillegg. Nå det er sagt, så er det slik at jeg håper jo på lottogevinsten også, så vi får nå se. Ikke alt en håper på ender opp med gevinst, dessverre. Men i verste fall kan jeg sitte her og skrive en bok jeg ikke får utgitt, så går det med litt tid til det.
Det var da, om eller hvis, men nå er her og nå. Og akkurat i dag blir det lite jobb og lite skriving, utover det jeg legger igjen her på Vannlandet. Det er jo søndag, for faen. Da er det fri. Gjerne med god samvittighet. I hvert fall helst. Og det minner meg på at jeg må vaske litt klær i løpet av dagen. Inntil jeg vinner den store lottogevinsten må jeg fortsette å ta den jobben selv. I tillegg må jeg vanne ihjel blomstene mine, men der er mesteparten av jobben gjort allerede. Så når den er ferdig om ikke alt for lenge, vurderer jeg plastblomster. Og da burde jeg vel føle skam i disse plast-i-havet-tider, men siden jeg flyr veldig lite, så får jeg henvise til et balansert regnskap og tåle utfordringen. Noen utfordringer skal en jo ha. Noen lette, andre tyngre. Utfordringen med å avslutte dette skribleriet, menger seg vel med de mer lette, så da sier jeg takk for nå like godt først som sist, så er det gjort.
Dagens bilder viser noe mat jeg har laget siden sist. Oppskriften på den første finner du her, og oppskriften til nummer to finner du her. Begge var ganske gode, og begge hadde litt sting, spesielt nummer en.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link:
Denne låta ble skrevet av Warren Zevon like før han døde. Her oversatt og sunget av Are Kalvø.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar