Dagen er i gang, men den startet sent. Klokken var ca. ett da jeg satte beina utenfor sengekanten. Noe som nok skyldtes at den var ca. fire da jeg vippet dem opp fra gulvet i natt, og inntok horisontalen. Noe som nærmer seg et et mønster, nå for tiden. Som igjen skyldes at stemningsleiet ikke er helt der det bør være.
Forrige uke trodde jeg depresjonen jeg har kjent på en stund begynte å gå over, men nei da, det var kun et blaff, og så ramlet jeg ned igjen. Jeg skal likevel ikke overdrive. Det er ikke slik at alt er bare ræva om dagen, det er faktisk litt interessant også. Jepp, det er til tider litt spennende å studere meg selv og hvor jeg er i landskapet. For det forundrer meg. Det er nesten litt fascinerende å oppleve denne siden av livet, hva jeg orker eller ikke orker, når det ikke er så lenge siden jeg var ganske full av energi. Dét igjen, betyr ikke at jeg liker å ha det slik, for SÅ fascinerende er det ikke. På samme vis som det sikkert ikke er så fascinerende for deg å lese om det her på Vannlandet. Men hallo, jeg klarer ikke å tilfredsstille alle når jeg er på topp, så da får jeg tåle at jeg ikke klarer å gjøre det når jeg er litt nede heller.
I går lagde jeg pizza. I langpanne. Nærmere bestemt taco-pizza. Og det var i grunnen ganske godt. Eller helt greit, i hvert fall. Innafor, som jeg bruker å si når noe ikke helt klarer å fremme entusiasme, alternativt avsky. Selv om maten ikke akkurat ledet til franske følelser, var den uansett bedre enn havregryn, og det er jo noe bare det. En får søke de lyspunktene en kan, selv om de ikke akkurat blender en.
Planene for denne søndagen er ikke så store. Jeg har vannet blomstene mine, selv om de av en eller annen grunn holder på å dø fra meg og kanskje burde få sovne i stillhet nå, jeg har spist en banan til frokost, senere skal jeg spise pizzarester til middag, og så blir det vel en kaffe sammen med kjæresten pluss litt tv. På toppen av all denne heftige livsutfoldelsen skal jeg forsøke å lese gjennom oppgaven kjæresten min har skrevet i forbindelse med sin bachelor i klassisk filologi, som hun nettopp har fullført. Den har fått navnet «Theognis. I kjærlighetens makt?»
Oppgaven tar for seg pederasti (homofili) i gamle Hellas. Og hun tar spesifikt for seg gamle dikt der dette kommer fram.
I disse tider med homoterapi på tapetet, er det kanskje verdt å minne på at kjærlighet mellom mennesker av samme kjønn nok alltid har vært der, så en kan vel si at det i stedet for en sykdom er en del av det som er vanlig, dvs normalen. Det normale er sjelden ensidighet, men heller mangfold. Dette siste er ikke et tema i kjærestens oppgave, så vidt jeg vet, det er en påstand jeg selv må stå for. Og det gjør jeg.
Jeg kjenner at jeg er stolt av kjæresten min.
Sånn, dett var dett. Jeg har fått skrevet noen ord. Godt med alt som er gjort. Nå er det på tide å ikke orke en dusj.
Ha en fin dag.
De to øverste bildene er av gårsdagens pizza, det nederste er fra stuen min, og viser min transseksuelle "leieboer". Et element fra en utstilling/installasjon jeg viste i 2014.
Bjørn
Dagens link:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar