Jeg satt tørt i bilen, mens de to kysset hverandre i regnet.

Det er vått. Stort sett. Mye regn om dagen, med andre ord. Selv hater jeg det, men ikke alle ser ut til å bry seg like mye. Da jeg for noen dager siden kjørte hjem fra atelieret, åpnet plutselig slusene seg, og det ramlet ned vann i bøtter og spann. Et skikkelig skybrudd. Og der, på et hjørne, midt i regnet i Bergen by, sto det et par i tjueårene og kysset hverandre dypt og inderlig. Kliss våte, antagelig, men det affiserte dem ikke. De bare kysset videre.

Jeg syntes det var ganske fint å se de to som sto der og kysset så inderlig. Alle andre hadde søkt ly, men ikke de. De var bare opptatt av seg selv. Og noen ganger er det helt ok å være opptatt av seg selv. Det må det være lov til å si. Selv i disse tider hvor politikerne slåss med både enkle og simple knep for å sikre seg selv, og langt mindre for å sikre de som har det vanskelig i landet vårt. De to som kysset var uansett ikke opptatt av å lure noen, tror jeg. De hadde ingen skjult agenda. 

Å gjemme seg bak en skjult agenda er det mange som gjør.  Vi har nok alle møtt dem også. De ønsker noe, og så kaster de et slør over deg slik at du ikke lenger blir i stand til å se hva det egentlig handler om. Og blir de gjennomskuet, så nekter i de, og forsøker å framstå som helt uskyldige. Gjerne som et offer. Mange er så flinke til å manipulere, at du ikke får gjort noe selv om du gjennomskuer dem. For kanskje har de i tillegg manipulert hele kretsen rundt deg, og går uten hemninger inn i offerrollen, slik at du i verste fall ender opp som synderen, og manipulatoren som den uskyldige og misforståtte. Om dette er et tema som interesserer, enten fordi du selv mistenker at du er utsatt for en manipulator, eller ser at andre er det, så gjør et lite søk på google. Da vil det dukke opp både råd og forklaringer i forhold til dette med manipulasjon.

Det er søndag. I går lagde jeg lasagne hos kjæresten. I dag blir det rester. Lasagne er best dagen etter, sies det. Så selv om det smakte ganske fortreffelig i går, har jeg altså noe å glede meg til i dag også. Jeg liker å ha noe å glede meg til. Samtidig hater jeg å grue meg til ting. I perioder opplever jeg likevel at jeg gruer meg til ting oftere enn jeg gleder meg, så det handler dessverre ikke alltid om hva en selv velger. Årsakene til manglende valgfrihet kan være mange. Og det er ikke alt vi er herre over og klarer å gjøre noe med. Då får vi gjerne tre valg å forholde oss til. Vike fullstendig unna, henge med, mens vi svelger kameler og stolthet og later som ingenting, eller stå opp mot det en gruer for. Alt kommer med en potensiell gevinst og en potensiell pris. 

Selv om jeg gruer meg til ting, gleder jeg meg altså også i blant. Og nå om dagen gleder jeg meg til å se den ferdige filmen av et intervju som ble gjort av meg. Det ble filmet i forbindelse med min siste maleriutstilling. Foreløpig har jeg fått se råutkastet, og det var veldig kjekt. 

Det dukker gjerne opp noe en ikke liker, som en blir gjort oppmerksom på når en ser seg selv på film. Akkurat som når en ser seg selv på bilder. Likevel føler jeg at jeg for egen del får et klarere bilde av hvordan jeg framstår når jeg får se meg selv litt utenfra. Å se meg selv tydelig kan jeg oppleve som vanskelig i blant, og føler jeg lett ender opp et sted mellom illusjon og virkelighet, som gjør meg usikker. Å bli filmet blir en slags korrigerende kraft i denne kampen.  Hvorfor det er slik at jeg sliter med se et ærlig bilde av meg selv, skyldes nok oppveksten min, der jeg måtte tilpasse den jeg framsto som i forhold til trusselbildet i hjemmet. Et bilde som kunne være ganske uoversiktlig. Jeg var derfor sjelden ærlig i  familiesituasjonen. For ærlighet straffet seg. I stedet forsøkte jeg å dempe aggresjon ved et skinn av positivitet og underkastelse.

I dag forsøker jeg ikke på samme vis å dempe aggresjon som måtte bli rettet mot meg, eller underkaste meg mennesker som forsøker å ta makt, rettigheter, identitet og sjelefred fra meg. Det kommer dessverre også med en pris. Til tider kan den prisen oppleves som høyere enn det en må betale ved å unnvike og harmonisere, men det er bare tilsynelatende. For gir en avkall på seg selv, blir det ikke så mye igjen. Trust me. 

Det er søndag. Blomstene mine er vannet, frokost spist, og jeg har fått satt på en klesvask. Senere skal jeg som nevnt spise lasagnerester sammen med kjæresten, og så blir det vel tv og data utover kvelden. Hvordan din søndag er og vil bli videre utover, vet jeg ikke, men jeg håper den vil blir bra. Det samme håper jeg for de to som sto og kysset i regnet. Kanskje vi alle burde forsøke akkurat det, kysse litt mens regnet bøtter ned over oss. Det ville nok ikke skade.

Det øverste bildet viser gårsdagens lasagne, mens bilde nummer to viser en fiskerett kjæresten serverte meg her en dag. Smakte utmerket. Og ja, det blir litt mye matbilder for tiden, og mindre av kunst jeg lager. Det skyldes at jeg holder på med et ganske stort objekt som består av knuste keramikkskår, som tar veldig lang tid, så det blir lite som avfotograferes. Men her kan du se litt av det:

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: