Så, hva skal jeg skrive om, denne søndagen i begynnelsen av april? Skal jeg velge noe om politikk, noe om mat, noe om Helsenorge eller noe om været?
Jeg tenker at du som leser dette, kanskje finner nok om alle de nevnte emnene andre steder, så kanskje jeg bare skal skrive noe om meg. Selv om jeg kanskje ikke er det mest interessante å lese om på denne kloden vår, så er det jo hovedsakelig det denne bloggen handler om. Meg. Meg og mitt liv. Mine tanker og følelser. Mine oppturer og nedturer og mitt syn på ting og tang. Som for eksempel verdier. I tillegg til at jeg liker å skrive litt om deg også, selv om jeg ikke vet hvem du er. Jeg regner likevel med at du ikke er så annerledes meg. Hadde du vært fryktelig annerledes meg, ville du nok valgt å lese noe helt annet enn dette her. Kanskje noe skrevet av disse som kaller seg influensene, men som i mitt hode ofte bare er unge mennesker med et stort oppmerksomhetsbehov, underlagt markedskreftene. For slik jeg tenker, ville nok mange av dem forsvunnet om de ikke genererte så latterlig, mye penger på reklame. Og det hadde kanskje ikke vært så synd.
Så, hva skjer i mitt liv? Vel, akkurat nå står det en unge utenfor her jeg bor og hyler ut sin frustrasjon. Unger er heldige sånn. De har få sperrer. Føler de noe, får du derfor vite om det. Hva jeg føler, og hva du føler, vet ikke de rundt oss like mye om. De vet litt, men mesteparten holder vi inni oss, sammen med løgnene. De store løgnene og de små. De hvite og de litt mørkere. Og livsløgnene. De løgnene vi trenger for å holde oss oppreist, verne om oss selv eller skåne andre.
I og med at jeg har denne bloggen, kan jeg si noe om saker jeg kanskje ikke hadde nevnt for noen, om bloggen ikke fantes. Og det synes jeg er bra. Samtidig føler jeg at det å skrive ned ting, hjelper meg til å sortere dem. Når jeg ikke skriver, surrer gjerne tankene bare rundt seg selv og menger seg med følelser, slik at det hele ender i en grøt jeg ikke klarer å se opp eller ned på.
Mye av tankene og følelsene mine nå for tiden, dreier seg rundt jobben min. Og jobben min er å være kunstner. Det har den vært mesteparten av livet mitt. Men nå vurderer jeg sterkt å avslutte den delen av livet, og pensjonere meg. Jeg føler jeg har gått litt tom, og mye av gleden ved det å skape noe er borte. Andre ting enn glede har kommet inn i arbeidsdagene mine, og lagt seg over skapertrangen som en skygge.
Nå vet jeg at jeg er inne i et depresjonslandskap for tiden, men slik jeg ser det er depresjonen og tankene om å slutte, samtidig koblet til reelle problemer jeg ikke klarer å gjøre noe med, og ingen andre heller ser ut til å klare å løse. Eller vil løse. Hva vet jeg. Folk har så mange agendaer, og så mange sannheter og tanker rundt saker og ting som styrer valgene deres. Ikke alt framstår som forståelig for meg, selv om jeg ikke kan påberope meg å være en enkel gutt fra landet av den grunn. Uansett, enkel eller ikke enkel, i og med at stemningsleiet mitt er koblet til noe reelt, er det noe reelt jeg må gjøre noe med. Noe konkret. Jeg kan ikke bare la det surre og gå, og håpe på at alt blir bra av seg selv eller ved hjelp av cognac.
Så, hva gjør jeg meg dette? Eller hva gjør du, når du møter problemer du ikke klarer å løse? Vel, det første du og jeg bør gjøre, er vel å se litt på følelser på den ene siden, og hva som er reelle problemer i livet på den andre. Jeg vet disse to tingene henger sammen som ei flette. Ei flette som til tider legger seg rundt halsen vår og truer med å strupe oss. Så jeg tror det er viktig å løse den opp litt, slik at vi lettere kan se hva som er hva. For et konkret og begrenset problem kan fort gi inntrykk av å eskalere og vokse seg utover sine bredder ved hjelp av sterke følelser, og derfor ende opp med å virke større enn det kanskje er. Og da har vi lurt oss selv litt, om vi handler utifra denne sammenflettede, digre mastodonten. Vi har vel alle møtt folk som gjør akkurat dette. De lar en liten fillesak vokse, og så går de av skaftet pga den. Noe som i blant kan være vanskelig å forstå for dem som er rundt.
Jeg tenker at slike sammenblandinger som går rett i taket, ofte i tillegg handler om noe annet enn den konkrete saken. Noe som minner om den. Ofte er følelsene som oppstår koblet til ting som kanskje har skjedd tidligere i livet. Jeg, for eksempel, kan reagere sterkt på noe pga av vold og frykt i barndommen, som du kanskje kanskje ikke ville reagert på i det hele tatt. Da kan det være vanskelig for deg å forstå hvorfor jeg hisser meg opp over noe, spesielt om det er deg jeg hisser meg opp over.
Nå er ikke den konkrete saken jeg sliter med nå koblet til vold i barndommen, men jeg kjenner likevel at det er lett å la seg styre av følelser. Hvor disse følelsene mine kommer fra, er jeg ikke helt sikker på, men jeg jobber med saken og forsøker å forstå dem, og har i det minste erkjent for meg selv at de påvirkes av ting jeg har opplevd før. Spørsmålet nå blir hvor lenge jeg skal jobbe med dette. Om jeg har jobbet nok nå, og heller bør vende hele greia ryggen og gå videre, dvs inn i pensjonisttilværelsen. Det er jo ikke alt som lar seg løse. I blant må en bare se sin begrensning, og så velge ut ifra den kunnskapen.
Det er søndag. Ute skinner solen. Vi har hatt noen fine dager i Bergen i det siste, og selv om temperaturen som var oppe i atten grader nå har falt en del igjen, frister det med en tur ut i lyset. Jeg får se om jeg får lokket med meg kjæresten.
Ellers går det mot påske, og her hos oss må vi snart begynne å planlegge den. Middager skal bestemmes og mat handles inn. Og vi må finne ut av hvem av våre barn som skal kan stille på hva og når. Slik er det ved hver høytid. Det er alltid et puslespill som skal legges. Og med den konklusjonen, runder jeg av skribleriene for denne gang. Jeg vet ikke om verken du eller jeg ble noe klokere av det jeg fikk satt ord på, men vi får trøste oss med at vi kanskje ikke ble dummere i hvert fall. Og det er jo bra. For det verden trenger nå for tiden, er i hvert fall ikke enda flere idioter.
Bildene viser detaljer fra tre, store veggobjekter under arbeid. Og de har fått titlen Fuubutshushi ふうぶつし (Poem about a particular season).
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar