Tåka har lagt seg over Bergen by, og fly får ikke landet på Flesland. Med tanke på at streik i SAS hindrer en del fly i å lette også, så er kanskje tog et alternativ for enkelte. Eller bil. Hvis du skal et sted. Og det er det jo noen som skal, mener jeg å ha lest et sted. I hvert fall fysisk. Det intellektrelaterte og følelsemessige er jeg mer usikker på.
For egen del er jeg ganske stedbunden. Selv om jeg tar meg en tur på butikken i ny og ne, pluss en tur på atelieret. I det hele tatt er jeg visst ofte i bevegelse innenfor en liten radius, når jeg tenker meg om. I hvert fall fysisk.
Om det finnes mye bevegelse innenfor min mentale radius, er det vanskelig for meg selv å bedømme, men litt bevegelse er det nok, selv om radiusen også her er av en noe usikker størrelse. Kanskje er det veldig trangt innenfor den sirkelen som definerer meg selv, mitt syn på ting, evne til fornyelse pluss ting som respekt for andre, empati og aksept av mennesker som tenker annerledes enn jeg gjør.
Selv om jeg har vanskelig for å se størrelsen på sirklene jeg selv lever innenfor, føler jeg at det til tider er ganske lett å se begrensningene andre har å bevege seg innenfor. Om dette skyldes min egen trange virkelighetsoppfatning, eller om det er en reell ting at folk lever og tenker snevert, er vanskelig å si, men jeg satser på at jeg ser i hvert fall fliker av hva som faktisk er en gjengs virkelighet, og ikke innbiller meg saker og ting som kun har sitt utspring i at jeg tviholder på egne sannheter og selvforherligelse.
Jeg tror likevel at jeg i blant, kanskje ofte - shame on me - farger mitt syn på ting for at et regnestykke skal gå opp på et vis jeg opplever er til min egen fordel. I dette ligger nødvendigvis evnen til å tilpasse sannheter. Kanskje til og med lyve. Ikke bare overfor andre, men også overfor meg selv.
For noen år tilbake kjente jeg et menneske som var langt bedre enn meg på området Løgn. Vedkommende hadde en filosofi som grunnpilar i livet sitt, som sa at om jeg ikke lyver, svindler og bedrar deg, risikerer jeg å ikke få det jeg vil ha. Det er derfor min rett å gjøre det. Uansett hvordan du opplever det.
Slike mennesker er farlige, fordi de tvinger andre inn i noe som lett kan fjerne fundamentet de bygger sin tilværelse og identitet på. Samtidig kan det være vanskelig å gjøre noe med, siden argumentering ikke virker. Argumentering er som å skvette vann på gåsa, på samme vis som avtaler og kompromisser. Virkeligheten er noe som tilpasses et behov, behovene utvides stadig, og spillets regler forandrer seg derfor også hele tiden. Noe som leder til at eventuelle avtaler og kompromisser blir glemt, fordi de ikke lenger er formålstjenerlige, og videre inn i nye avtaler som ikke blir overholdt.
Ofte tar det lang tid før en forstår hva en skal gjøre i en slik situasjon, og en vil langsomt bli brutt ned mens en forsøker å gjøre noe riktig. Men forhåpentligvis finner en ut av det. Og slik jeg ser det, er eneste løsningen å ta avstand fra relasjonen. Kutte alle bånd. Deretter gjøre det en kan for å holde fast ved en kjerne og et sett verdier en ser som fundamentale i livet en vil leve, og så forsøke å samle opp restene av seg selv og gå videre.
Det er veldig mange mennesker som tilpasser sine sannheter til det som gangner dem selv. Egentlig gjør vi det alle. Det kan være bevisst, men også ubevist, men heldigvis ikke alltid på bekostning av andre.
Ta du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar du samtidig lykken fra ham, sier Ibsen i Villanden, så noen illusjoner om oss selv er vi nok tjent med. Uten at vi samtidig bør tviholde på illusjonen om at andre er som oss selv.
Ta du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar du samtidig lykken fra ham, sier Ibsen i Villanden, så noen illusjoner om oss selv er vi nok tjent med. Uten at vi samtidig bør tviholde på illusjonen om at andre er som oss selv.
Vi har alle møtt det mennesket jeg beskrev over her. Han eller hun som ser kun sine egne behov og bruker mennesker. Kanskje har det vært din far eller mor, din partner, en kollega eller en du trodde var din venn. Uansett, det finnes ikke andre løsninger enn å skape en avstand, om du ikke vil underkaste deg og bli spist opp. Med spist opp, mener jeg å miste troen på deg selv, egenverdi, dine rettigheter og dine evner til å styre eget liv. Og med avstand mener jeg både fysisk og mentalt. Uansett en avstand. For det som kommer innpå deg eller inn under huden på deg, vil fortære deg, mens andre mennesker rundt deg gjerne vil begynne å se deg som en del av problemet, fordi du stadig er i en forsvarsposisjon.
Ute er det tåke i dag. Hvor mye tåke det er inni meg, her jeg sitter og skriver mens jeg leter blant ordene etter lys i det som har vært og det som finnes i livet mitt i dag, er like usikkert som størrelsene på de tidligere nevnte radiene. Men hva kan en gjøre, uten å bruke stemmen og satse på at de pust en har igjen kan fjerne tåka så sola får komme fram, slik at mykje lys og mykje varme igjen får komme som en motvekt inn i dagen og det livet en lever, og det livet en lengter etter.
Dagens bilder viser noe av prosessen til et veggobjekt jeg holder på med (diameter ca 50cm) , til det på siste bildet er klart for brann nummer to. Arbeidet har fått tittelen "Fuubutsushi ふうぶつし (poem about a particular season)", og er koblet til vår og barndom. Klikk på bildene så får du se dem litt tydeligere.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar