I blant kommer det en godmelding.

Det er påskeferie, og egget er allerede fortært. Ja, ikke det med gul plomme, men det av papp, fylt med snop og kalorier. Så nå sitter jeg her og småprupper, eller fiser som en sier i dag, og har det egentlig ganske greit i tåka. Selv om jeg kanskje må ut og handle mer snop i dag.

For to dager siden hadde jeg bursdag. Jeg ble 64 år. Likevel er jeg altså ikke for gammel til å få påskeegg. Heller ikke strømpe til jul. Og det er jeg glad for. For selv om snopet ikke holder meg nevneverdig ung, holder det meg lykkelig. I hvert fall en stund. Til jeg blir kvalm. Og det blir jeg. Hver gang. Alt kommer med en pris. Det har mitt 64 år lange liv lært meg. Og så må en betale den. 

Til bursdagen min fikk jeg en diger sekk med asiatiske råvarer/mat fra døtrene mine, og sånne gaver liker jeg. I tillegg fikk jeg en bok fra kjæresten. Det likte jeg også. Etter å hatt lesetørke i tolv, tretten år, skal jeg altså nå lese noe annet enn tegneserier og ting fra en skjerm igjen. Boken er av Haruki Murakami, og heter Drapet på Kommandanten, og jeg hadde ønsket meg den. For tidligere var Murakami en av mine yndlingsforfattere.

Til nå har jeg lest noen og seksti sider i boka jeg fikk, og det føles fint. Jeg var redd jeg ikke ville fikse å konsentrere meg, men det gikk overraskende greit. Murakami har et lettfattelig språk, og jeg ble raskt grepet av historien.

I morgen skal jeg tømme plassen min på atelieret, sammen med døtrene mine. Fram til for et halvt år siden, drev jeg mest med å male bilder, men nå er det keramikk det går i. Så maleplassen må ryddes, slik at noen andre kan ta den i bruk, mens jeg framover holder meg på keramikkrommet. Ryddingen medfører litt mer jobb enn å putte noen småting i en remapose, for det samler seg opp en del i årenes løp, så jeg er glad døtrene stiller opp og hjelper til. 

Videre planer for påsken er familiemiddag hos kjæresten på langfredag, og middag hos svigermor  på lørdag. De andre dagene tar vi på sparket.

Rett før påske fikk jeg en godmelding. For første gang i min lange karriere som kunstner, sendte jeg inn en søknad til Årsutstillingen for kunsthåndtverk, og utrolig nok kom jeg gjennom første nåløyet. Over 1200 arbeider ble sendt inn til første juriering, mens noen og åtti kom til neste runde. For meg er det to store veggobjekt i leire som kom videre. 

Nå er det langt fra sikkert at jeg kommer meg forbi juryering nr to, men bare det å bli tatt i betraktning føles veldig godt, kjenner jeg. Så dette er litt stort for en gammel mann.

Det er påske. Yngste datteren min har tatt turen hjem. Hun arbeider som lærer/spesialpedagog for autistiske barn på en skole i Kristiansand, så det er ikke så ofte vi sees. Derfor er det veldig koselig at hun tar turen, slik som nå. Dagen i dag blir ganske rolig for oss, men det er helt greit. En trenger ikke alltid å gjøre så mye. I blant er den gode samtalen absolutt nok. Og nå krabbet hun akkurat ut av senga hører jeg, så da får jeg avslutte disse skribleriene og sosialisere litt.

Ha en fin påske.

Bjørn

Dagens link: