Det begynner å bli en stund siden jeg kvittet meg med akvariene mine. En tid hadde kjæresten og jeg fjorten stykker til sammen, men nå har hun ingen, og jeg har kun et lite på førti liter hvor det lever noen biereker. Snart går vel de også. På bildet over kan du se hvordan de ser ut. Akkurat her eter de kameraten sin. Noe skal en jo finne på, om en lever i et akvarium, så hvorfor ikke.
Det å ha alle akvariene var en fin hobby, som jeg hadde i mange år. Og fremdeles kan jeg kjenne suget etter å starte opp igjen, om jeg for eksempel ser noen fine fisk på en eller annen video på nett. Da helst fisk fra Tanganyikasjøen. Det var de jeg var mest interessert i. Men så var det det med arbeidet da. Akvariene må jo stelles, og interessen er nok ikke stor nok lenger til at jeg ønsker å ta opp igjen akkurat det.
Det er mye som kommer til en slutt i livet. Og så starter vi gjerne på noe nytt. Noen ganger er det planlagt, mens mange ganger bare skjer det noe, og så har vi plutselig fått en ny retning med et eller annet innhold.
Hva neste forandring i livet vil vise seg å bli for meg, vet jeg ikke. Men et eller annet sted der framme vil jeg nok slutte å lage kunst. I hvert fall vil jeg slutte å gå til atelieret. Hva jeg vil erstatte det med, aner jeg ikke. Det enste jeg vet er litt om er hva det IKKE blir. Jeg kommer for eksempel ikke til å begynne med synkronsvømming. Jeg kommer heller ikke til å begynne med dreads. Kanskje jeg skulle lage litt film? Film kan være så mangt. Se bare under dagens link nederst på siden. Den er morsom. Nærmest hysterisk morsom, spør du meg.
Å ha noe å drive med er viktig. Og da helst noe som engasjerer. Vi kan jo alle bruke dagene til å gjøre rent eller til å studere avføringen vår, men det er grenser for hvor givende og lystbetont det kan bli i lengden. Jeg tror vi trenger noe som utfordrer oss litt mer enn støvtørking og kroppsfunksjoner. Noe som gir oss mulighet til å utvikle oss på et eller annet plan. Det kan være alt fra riverdans til å lese de store filosofene. Det viktigste er kanskje ikke hva det er, men at det faktisk er noe. Spesielt om en bor alene, slik jeg gjør. En må ha en grunn til å stå opp om morgenen, og noe å fylle timene med.
Èn ting jeg holder på med, er å skrive blogg. Noen ganger tenker jeg at nå får det være nok, men så går det noen dager og så er jeg i gang igjen. Jeg vet ikke helt hva drivkraften er, men konsekvensen er at jeg får satt ord på ting jeg er opptatt av. Og greia med det å sette ord på ting, er at de blir mer synlige på den måten. Samtidig begynner tankene å spinne, og plutselig er jeg i kontakt med både tanker og følelser jeg ikke ville forholdt meg til om jeg bare stirret i veggen og for eksempel kjente etter om noe gjorde vondt et eller annet sted i kroppen eller sjelen. For det gjør det jo, i blant. Det skal ikke stå på det. En trenger bare ikke å gi det all oppmerksomhet likevel. Vi er alle mer enn våre vondter eller utfordringer. Vi er mulighetene også. Og vi har verdier nedfestet i oss som vi trenger å minne oss selv på i blant. Slik at ikke alt ender opp med å skure og gå og kun handle om øyeblikkets behov.
I påsken er yngste datteren min hjemme en tur. Til vanlig bor og studerer hun i Kristiansand. Først var hun noen dager hos meg, men nå har hun tilbragt et par dager hos moren, før hun altså kommer tilbake hit i dag. Da må jeg lage litt mat, tenker jeg. Og helst noe hun har noen minner om. Så da blir det nok hjemmelaget pizza. Pizza er godt. I morgen skulle vi hatt fars kjøttkaker hos kjæresten min, men der herjer influensaen, så det prosjektet er lagt på is. I stedet får datteren min og jeg ordne oss her hos meg. Det går nok bra det også. Kanskje vi kan gå en liten tur i finværet. En snakker ofte veldig godt sammen når en er ute og går. Eller når en kjører bil. Alternativt kan vi se litt film om vi holder oss inne og er lei av å prate. Vi begynte på Sopranos før hun dro til moren, og det var kjekt å starte på den serien igjen, kjente jeg. Det er mange serier som tåles å se både to og tre ganger. Akkurat som en kan høre en sang flere ganger. Eller se på et bilde igjen. Eller bare glede seg over det å tilbringe tid med noen en har tilbragt tid med før.
Sånn, da har jeg fått slått ihjel litt tid og tenkt noen tanker, så nå runder jeg av finner på noe annet.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar