Det er ikke til å komme bort fra at jeg har blitt rundere
med årene. Og nå mener jeg ikke kun rundt midjen, men heller med tanke på
egenskaper. Jeg lar meg ikke provosere så lett lenger, og har blitt mer
tålmodig. Noe som nok har en del med kjæresten min å gjøre, siden hun er
klokere enn meg, og har en god effekt på mine til tider turbulente følelser. Kanskje fordi hun har et bedre utviklet vidvinkelsyn enn meg. Selv er jeg mer
som en halt hest med skylapper, noe som er et pluss når noe skal ordnes, men som
ikke er like heldig når noe skal forstås i en større sammenheng. Så sånn sett
utfyller vi hverandre, siden kjæresten blir litt som ei forvirra høne når ting
for eksempel skal ryddes eller organiseres, mens jeg selv har evnen til å se
for meg hvordan ting skal løses, og hvordan det ferdige resultatet vil bli.
Likevel, om jeg ikke blir så lett provosert lenger, leste
jeg noe i avisen i dag som provoserte meg ganske kraftig. Det gjelder en sak
hvor Høyre har sendt ut et brev til kommunene hvor de ber sine trosfeller gå mot
at det blir en folkeavstemming i forbindelse med kommunesammenslåinger. Noe som
ikke akkurat er å være på barrikadene for å fremme demokrati, slik jeg ser det.
Det fikk meg likevel ikke til å hoppe i stolen. Nedvurderingen av folk flest
som ligger i sitatet under her, fikk meg heller ikke til å gå i taket:
«Folkeavstemninger i denne
type spørsmål utarter ofte til synsing, usakligheter og splittelse i
lokalsamfunnet og kan føre til at det blir tatt en beslutning som ikke er
kunnskapsbasert.», heter det blant annet i brevet, som er sendt ut av Høyres
seniorrådgiver på kommunalpolitikk, Martin Engeset.
Dette er jo litt de samme mekanismene som jeg nevnte som
innledning, der jeg beskrev forskjellene på kjæresten min og meg. Hun er klok,
jeg er mer impulsiv. Det betyr likevel ikke at hun forsøker å ta fra meg min
stemme eller medbestemmelsesrett, slik regjeringen ønsker å ta fra deg din, for
jeg har likevel noe å komme til bords med. Og det har nok du også. Men hallo,
ingen store overraskelser i dette, egentlig. Vi har jo nettopp sett at
helseinstitusjoner blir helgestengte, mens kampen for å holde butikkene oppe på
søndag frontes. Noe som etter hva jeg har forstått ikke egentlig er et ønske
som kommer fra grasrota i folket, og i hvert fall ikke fra de små nærbutikkene. Så fremdeles reiste ikke nakkehårene mine
seg.
Det som derimot fikk det til ulme et mørkt sted inni meg,
var dette:
Husk at kommunereformen
dreier seg om å sikre at de med svakest stemme skal få et bedre tilbud i
framtida, la Solberg til.
Er det noe jeg ikke har fått med meg, eller er det slik at
regjeringen arbeider for de med svakest stemme i samfunnet? Er det det de
holder på med når de vil hindre dem i å stemme? Er det det de holder på med når
de raserer tilbud til de svakeste av alle? De langtidssyke og de uføre. Innvandrerbarn? Er det å nekte kreftsyke mennesker medisiner i et av verdens rikeste land, fordi de er for dyre, det samme som å ta hensyn til de svakeste? I Bergen, hvor vi har en profilert
høyrekvinne ved roret, vil de nå redusere eller fjerne den kommunale bostøtten.
Er dét et valg som blir tatt etter å ha lyttet til de svakestes stemme? Er i
det hele tatt dette med støtte til de svakeste noe som de svakeste har fått
uttale seg om? Har deres stemme blitt løftet fram og opp av vår omtenksomme og
empatiske regjering? Har de svake blitt lyttet til i det hele tatt? Er det
dette som kjennetegner den blå regjeringen – det å kjempe de svakestes kamp? Men at de må overkjøre dem fordi de svakeste ikke forstår sitt eget beste, og derfor kun kommer med synsing, usakligheter og splittelse? Betyr min angst eller mine syke lunger at jeg ikke vet mitt eget beste, eller at jeg ikke kan tenke klart? Eller handler regjeringens mål mer om skattelettelser for de rike og å legge ting til rette
for dem som allerede har så det holder? Friste med bompengefrie veier og billig bensin i forkant, og så kjøre på med rushtidsavgift i etterkant? Og denne utsendingen av innvandrerbarn som skjedde så hastig,
har de barna blitt lyttet til før de ble røsket opp fra sin trygghet og kastet
ut så måltall kan oppnås og Frp sine populistiske valgløfter kan oppfylles på i det minste ett punkt?
Ja, ja, jeg våknet da i hvert fall. Disse utrolig arrogante
og falske ordene Erna klarte å vrenge ut av seg hadde minst like god effekt på meg som morgenkaffen, så den
skal regjeringen ha. Og jeg kunne nå
ganske sikkert ha ramset opp mange andre valg regjeringen har tatt for å
underbygge hvorfor jeg føler det jeg føler når jeg leser det Erna sier, men det
er nå en gang slik, at det er de siste nyhetene som fester seg klarest i hodet.
De som skapte forrige uke eller forrige måneds overskrifter svinner sakte hen, til vi glemmer
dem, og kun følelsen av svik i kroppen sitter igjen. Så skal en underbygge noe
må en lete det opp igjen. Og det gidder jeg ikke her og nå. Dette er ikke et politisk
innlegg med klare og uangripelige referanser, det er et følelsesutbrudd i en
behersket tone og uten bruk av banneord og frodige karakteristikker, som ser ut til å ha blitt like vanlige å ta i bruk for samfunnstoppene som unnskyldningene i etterkant. Sånn har det blitt på den politiske arena nå. Tilspisset og ondskapsfullt i et spill vi kun ser omrisset av. Ikke vet jeg hvor det startet, kanskje var det i øyeblikket da det tydelige "Morna Jens" fortalte i klartekst at vi alle er underlagt våre følelser, og at det ikke gjelder kun de som som regjeringen mener er uverdige eller for dumme til å stemme i forhold til kommunesammenslåinger. Kanskje startet det tidligere. Og jeg sukker, ofte mer i oppgitthet enn i sinne, for hva kan jeg egentlig gjøre. Sånn har
jeg blitt. Rundere i kantene. Mykere. Nesten uten stemme og snert. Best når det kommer til å rydde i kjøleskapet. Bare jeg kommer i gang. Noe som ofte tar sin tid.
Dagens bilde er et av de første jeg malte etter at leira ble
lagt bort og erstattet med pensler og maling. Det har fått tittelen ”Enhjørning”,
og det handler for meg om å rømme inn i eventyrene når en verken blir sett
eller hørt, og verden ellers blir for vanskelig.
Ha en fin dag
Bjørn
Dagens link: I Hate The White Man
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar